Skoleprivatisering ingen suksess

Mens skoleprestasjonene til elevene i den svenske skolen har sunket eller stått på stedet hvil siden 2003, har norske åttendeklassinger prestert stadig bedre. Ifølge forskerne er dette ikke tilfeldig, men et resultat av ulike veivalg i skolepolitikken:

- For ti år siden var Norge og Sverige skole- og kulturpolitisk svært like. Siden har vi gått hver vår vei.

- Mens Sverige har satset på en desentralisert, lokalstyrt og sterkt privatisert skole - med fritt skolevalg allerede i grunnskolen, har Norge jobbet målrettet for å øke læringstrykket i den offentlige skolen, sier forsker Liv Sissel Grønmo ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo.

- Bekymringsfullt

Sammen med flere andre forskere har hun gjort en grundigere analyse av de norske og svenske resultatene i den internasjonale TIMSS-undersøkelsen fra 2011, som ble lagt fram i desember i fjor.

Den nye studien tar for seg elevenes skoleprestasjoner i matematikk og naturfag på 4. og 8. trinn, og ser nærmere på hvilke faktorer som påvirker elevresultatene. Analysen viser stikk motsatt utvikling i de to nabolandene.

Mens elevenes hjemmebakgrunn spiller en stadig mindre rolle for elevenes skoleresultater her i Norge, har elevenes sosiokulturelle status økende betydning for hvordan de svenske elevene gjør det på skolen. Funnet er entydig både i matematikk og naturfag på 4. og 8. trinn.

- Dette er spesielt bekymringsfullt tatt i betraktning at begge landene har som utdanningspolitisk mål å gi elevene like muligheter i utdanningssystemet, sier Liv Sissel Grønmo, som er prosjektleder for den norske delen av TIMSS.

I Sverige har et viktig argument for fritt skolevalg nettopp vært at det skulle føre til mindre forskjeller.

- Våre analyser viser at det er det stikk motsatte som har skjedd i den svenske skolen, bekrefter Grønmo.

En nylig publisert rapport som sammenligner nærmere 70 TIMSS-land, konkluderer med at Norge, Finland og Slovenia er de eneste tre landene som skiller seg positivt ut ved at elevene kan oppnå gode resultater uavhengig av hvilken skole de går på.

Endret holdning

Basert på forskernes funn mener Grønmo det er grunn til å advare norske skolepolitikere mot utvidet bruk av fritt skolevalg og fullstendig lokal økonomistyring av skolen.

- For svenskene er det blitt nærmest umulig å gjennomføre et kollektivt skoleløft slik vi ser i Norge, sier prosjektleder Grønmo.

I den nye boka «Opptur og nedtur», som ble presentert under en skolekonferanse på Lillestrøm denne uka, gir forskergruppa følgende forklaring på de norske elevenes framgang:

Fag: Norske lærere legger større vekt på faglige mål og formidling av kunnskap enn de gjorde tidligere. De kjenner læreplanens innhold bedre og bruker undervisningstida mer effektivt.

Lærer mer: Norske elever har fått bedre læringsmuligheter og mer undervisning på viktige emneområder i matematikk enn de svenske elevene i perioden etter 2007.

Klare forventninger: Det stilles klarere forventninger til elevenes skoleprestasjoner fra både lærere, foreldre og elevene selv.

Støtter skolen: Norske foreldre ser i større grad betydningen av utdanning og er mer positive til skolen enn de var for noen år siden. Skolene opplever mer støtte og respekt fra foreldrene.

- Det har skjedd en holdningsendring i det norske samfunnet i synet på hvor viktig kunnskap er, i løpet av de siste årene. Norge er på god vei og kan ha selvtillit til å gjøre det virkelig godt internasjonalt, sier prosjektleder Liv Sissel Grønmo ved Universitetet i Oslo.

karin.fladberg@dagsavisen.no

TIMSS

TIMSS (Trends in Mathematic and Sience Study) er et internasjonalt forskningsprosjekt om matematikk og naturfag i grunnskolen, som gjennomføres hvert fjerde år i nærmere 70 land. Norge har deltatt i TIMSS i 1995, 2003, 2007 og 2011.

Hovedresultatene fra den siste undersøkelsen ble presentert i desember 2012. Den viste at norske elever gjør det bedre i matematikk og naturfag enn tidligere år - men fortsatt ligger bak land vi ønsker å sammenligne oss med.

Nærmere analyser at TIMSS 2011 viser at økte forventninger til læring og skoleprestasjoner har bidratt til bedre skoleresultater på ungdomstrinnet. Læringstrykket i skolen har økt.

Analysen viser også at forskjellene mellom resultatene til de norske elevene er små når en sammenligner elever med ulik familiebakgrunn og fra ulike sosiale lag.

Kilde: Artikkelsamlingen «Opptur og nedtur. Analyser av TIMSS-data for Norge og Sverige».