Innenriks

Skjermer barn fra friluftsaktivitet

- Å distansere barn fra risiko vil ramme deres mentale og praktiske utvikling, mener May-Britt Roald i Norges speiderforbund.

Barn og unge deltar mindre i friluftsaktiviteter enn før. Det viser en ny rapport lansert av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Rapporten slår fast at et mer aktivt friluftsliv ikke bare vil gi seg utslag i form av forbedret fysisk helse hos barn og unge, men også i form av bedre mental helse og sosial integrasjon.

 

Annen hverdag

Et overdrevent fokus på sikkerhet får mye av skylden for utviklingen. May-Britt Roald er nyvalgt speidersjef i Norges speiderforbund (NSF). Hun mener det er viktig at foreldre klarer å sette seg inn i barnas situasjon og tenke tilbake på hvor lista lå da de var på deres alder.

- Jeg er sikker på at hvis foreldrene tenker tilbake på alle de spennende oppgavene de fikk prøve seg på selv, så hadde de sett annerledes på situasjonen. De er nødt til å mimre om klatreturene de selv hadde i trærne. Alle foreldre må gå tilbake til sine egne røtter og kjenne på den følelsen igjen, sier Roald.

 

- Må teste grenser

Aftenposten skrev i går at antallet dødsfall hos ungdom under 19 år har stupt fra 1463 dødsfall i 1970, til 325 dødsfall i 2012. Utviklingen skyldes i stor grad det økte fokuset på sikkerhet. Prosjektleder for friluftsliv i NSF, Jørgen Moland, mener utviklingen åpenbart er positiv, men at den nå har fått gå for langt.

- Det vi ser er at det kan komme generasjoner som ikke er i stand til å ta avgjørelser som har med fare å gjøre. Barn som tidlig vurderer fare er bedre rustet. De får igjen for det senere. Pakker foreldrene dem inn, kommer smellen senere, både på det mentale og motoriske plan, sier Moland.

Han mener det ikke er foreldrenes oppgave å detaljstyre barnas friluftsaktivitet.

- Regler gjør barn sløve. De mister evnen til å kjenne etter. Barn trenger å selv finne ut av hvor mye en gren tåler, og selv teste grensene for hvor mye de tåler og hvor høyt de vil klatre, sier Moland.

 

Praktisk læring

Redselen for å bli stilt til ansvar pekes på som en faktor for hvorfor organisasjoner og også en del foreldre holder igjen. Skulle det skje noe med små barn, vil aldri reaksjonene være langt unna. Roald mener det er organisasjonenes oppgave å betrygge foreldrene. Barn må mestre utfordringer, steg for steg.

- Du drar ikke ut på en stor ekspedisjonen uten å ha trent deg opp først. Vi må gi trygghet til foreldrene. Være reflektert, ta steg for steg og tenke risiko og sikkerhet inn i en ramme. Samtidig må barna få være med og sette standarden for hva de synes er greit og ikke. Hvis barn ikke lærer å kjenne redsel, mister de samtidig muligheten å kunne kalkulere risiko. Risiko må læres gjennom å ta den, sier Roald.

Mer fra Dagsavisen