Innenriks

Skjærer ned i sykehusene

Sykehus over hele landet ser seg nødt til å kutte i antallet stillinger, viser en gjennomgang av helseforetakenes budsjettdokumenter, gjort av SV.

Bilde 1 av 5

– Det som er til å gråte over, er at veldig mye at dette er kutt uten faglig begrunnelse. Sykehusene får beskjed om å kutte 0,8 prosent - ferdig snakka, sier SVs Kari Elisabeth Kaski, med henvisning til regjeringens målsetting om å effektivisere offentlig sektor.

Også Legeforeningen er bekymret.

– Vi mener det er et tidsspørsmål før årevis med effektivisering og knappe ressurser får konsekvenser for kvalitet og pasientsikkerhet i sykehusene, sier president Marit Hermansen.

Les også: Krever raske kutt i Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet

– 427 millioner

– I helsebudsjettet for 2017 skulle sykehusene i utgangspunktet effektivisere for 177 millioner kroner. Etter budsjettforliket mellom regjeringen og samarbeidspartnerne, ble kravet på hele 604 millioner, påpeker Hermansen.

Da dette ble kjent i desember, var det flere opposisjonspolitikere som reagerte.

– Uklokt, uttalte Ap-leder Jonas Gahr Støre.

– De ansatte må springe raskere, sa Sps Kjersti Toppe.

Nå mener både SV og Legeforeningen å kunne konstatere at de bange anelsene er i ferd med å bli virkelighet.

– I budsjettene står det ingenting om at kuttene vil gjøre det medisinske tilbudet bedre. Tvert imot, det står flere steder at dette er krevende, at det kan føre til reinnleggelser eller at det er på grensen av det forsvarlige, sier Kaski.

– Produktivitetskommisjonen har vist at effektivitetspotensialet i sykehusene langt på vei er tatt ut når man sammenligner med andre sektorer. Det er ikke mye å hente på fortsatt effektivisering fordi strikken allerede er tynnslitt, sier Hermansen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Varsler nedbemanning

Dette er noen av de aktuelle formuleringene i sykehusdokumentene SV har gjennomgått:

Oslo universitetssykehus: «Økt aktivitet i 2017 må i hovedsak løses med et bemanningsnivå som er likt eller lavere enn nivået i 2016.»

Sykehuset Telemark: «I 2017 er det planlagt en nettoreduksjon i bemanningen med 59 årsverk (2 prosent) og (det) gir et årsbudsjett på 3.000 årsverk. Det forventes at igangsatt arbeid i Prosjekt omstilling vil bidra med ytterligere bemanningsreduksjoner i løpet av året.»

Sykehuset Østfold: «Reduksjon i bemanning innen alle områder.»

Helse Nord-Trøndelag: «Som prinsipp skal det ikke tilsettes i stillinger som blir vakante, men vurderes om oppgavene kan gjøres av andre eller ikke videreføres. Vurdere reduksjon i bemanning i stab og støttefunksjoner. Redusert bemanning i sekretærfunksjoner og ledelse. Redusert bemanning knyttet til sengeposter og redusert innleie/overtid.»

Sykehuset Levanger: «Ved å legge ned observasjonsposten vil en kunne spare inn to sykepleierårsverk i akuttmottaket. Samlokalisering (av medisinsk overvåkingsavdeling og intensivavdeling) vil innebære betydelige reduksjoner i sykepleierbemanningen».

Finnmarkssykehuset: Ved klinikken i Hammerfest er målsettingen «å redusere antall månedsverk i 2017 sammenlignet med 2016.»

Sykehuset Innlandet: «Budsjettreduksjon 2016 innebar reduksjon av 16 døgnplasser på enheter for akutt- og psykosebehandling, og tilsvarende nedtak av personell. Økonomisk langtidsplan medfører en reduksjon i rammene til divisjonen på cirka 60 millioner kroner i fireårsperioden. I tillegg har divisjonen utfordringer med interne kostnadsøkninger. Derfor må innholdet av tjenestene som divisjonen leverer reduseres. I 2017 vil dette skje gjennom avvikling av 23 døgnplasser innen voksenpsykiatri.»

Les også: Slik rammer helsekuttene

– Ser et klart mønster

– Hvilke konsekvenser kan disse nedbemanningene få?

– Kuttene rammer antall ansatte, antall senger og tilbudet. Dyktige ansatte kommer til å prøve å kompensere som best de kan, men det er ikke utenkelig at dette vil gi unødvendig lidelse for pasienter og pårørende, svarer Kaski.

– Hva bør gjøres?

– Vi må stanse disse usaklige, ubegrunnede ostehøvelkuttene. Sykehusene må ha råd til å gjennomføre de oppgavene de får. Nå får sykehusene flere oppdrag, for eksempel overgrepsmottak, uten at det følger med penger. Sånn kan man ikke bare drive i det lange løp.

– Helsepersonell og pasienter har behov for det stikk motsatte. I stedet for å kutte, burde man investere i sykehusene våre og sikre dem for framtiden, mener Hermansen.

– Sykehusdokumentene viser også at på andre områder enn dem som omfattes av sitatene, kan bemanningen øke. Blir det da ikke feil av SV å ensidig ta for seg områdene hvor det skal kuttes?

– I store organisasjoner vil det alltid være økninger og reduksjoner internt. Det som er viktig er å se på helhetsbildet. Der ser vi et klart mønster med økt press. Vi leser igjen og igjen at det må løpes fortere. Mer må gjøres med færre ressurser. Tilbud legges ned. Til slutt møter man veggen. Det går ikke mer. Høies metode gir et farlig press. Det kan være mange gode grunner til effektivisering, men ekte effektivisering gir bedre tilbud, ikke dårligere, svarer Kaski.

Les også: 80 milliarder sykere på fem år

Statssekretær: – For høy bemanning

Regjeringen mener det er for høy bemanning ved enkelte sykehus.

Det går fram av svar Dagsavisen har fått på spørsmål vi har stilt Helse- og omsorgsdepartementet, om nedbemanningene ved sykehusene og SVs kritikk av regjeringen.

– Redusere

– Helse- og omsorgsdepartementet er kjent med at Helse Sør-Øst i 2016 arbeidet med å redusere de økonomiske utfordringene ved Oslo universitetssykehus, Sykehuset Telemark, Sykehuset Østfold og Akershus universitetssykehus. Utfordringene var blant annet knyttet til for høy bemanning sett i forhold til planlagt aktivitet, skriver statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i en epost til Dagsavisen.

Til det som ellers framkommer i sykehusenes budsjettdokumenter har Erlandsen følgende å si:

– Sykehusene skal drive forsvarlig. Kompetanse, kapasitet og ressurser må styres og organiseres slik at sykehusene kan tilby gode spesialisthelsetjenester til befolkningen.

– Styrket

– Sykehusenes budsjetter ble styrket med 1,9 milliarder kroner fra 2016 til 2017 til totalt litt over 141 milliarder kroner, fortsetter Erlandsen.

– De regionale helseforetakene har ansvar for å gi nødvendig spesialisthelsetjenester innenfor de gitte økonomiske rammene som Stortinget bevilger. Helse Sør- Øst får om lag 54 prosent av de samlede bevilgninger til spesialisthelsetjenesten, og er ansvarlig for å fordele sine inntekter innad i regionen. Sykehusene må utarbeide budsjetter i tråd med dette.

Mer fra Dagsavisen