Annonse
– Når det blir overopphoping av elever med store faglige og sosiale utfordringer, blir det umulig for lærerne å komme i mål med sine ambisjoner så lenge alle elever prises likt, slik forrige byråd gjorde, sier Tone Tellevik Dahl, byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo.

Skal lære av New York-skoler

– Det skal bli lønnsomt for skolene å ta inn elever med litt ekstra bagasje.

Annonse
Innenriks

 

Det lover skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap), som har vært i London og New York for å finne løsninger på osloskolens største utfordringer.

– I Osloskolen har det vært mest lønnsomt å ta inn femmerelever. Nå skal skolene som i årevis har blitt oversett, få mer muskler. Det kalles positiv forskjellsbehandling, sier byråd for oppvekst og kunnskap, Tone Tellevik Dahl.

Hun forklarer:

– Ressursene til skolene fordeles omvendt proporsjonalt med de ressursene elevene har med seg hjemmefra. Skoler med et flertall av elever fra sosioøkonomisk svake hjem, skal få desto mer, sier Tellevik Dahl, som mener dette vil bety et veiskille for skoler preget av svake skoleresultater, høye mobbetall, dårlig trivsel og spesielt store utfordringer knyttet til vold og kriminalitet.

I går skrev Dagsavisen om et felles nettverk for samarbeid og erfaringsdeling ved skoler som opplever en opphoping av svært krevende elever.

Stovner, Persbråten, Bjørnholt, Holtet, Hersleb, Ulsrud, Hellerud og Etterstad er alle skoler byråden nå vil satse ekstra på gjennom en såkalt «utviklingsløype».

Les saken her: Bekrefter «verstingliste»

Skoleløft

Modellen som den nye oppvekst- og kunnskapspolitikken i Oslo bygger på er allerede gjennomført i utsatte områder i USA og Storbritannia, og går under navnet «Big City School Reform».

I boken med samme navn har professorene Michael Fullan og Alan Boyle fulgt skoleutviklingen i New York, Toronto og London tett.

Boken beskriver blant annet hvordan myndigheter og skolene i disse tre byene har arbeidet med å heve skolekvaliteten fra 2002 til 2012.

Bydelene Hackney og Tower Hamlets er to av Londons fattigste. Rundt årtusenskriftet var skolene i bydelen nærmest i oppløsning. Resultatene var noen av de svakeste i hele Storbritannia, og mange sendte barna ut av bydelen for å gå på skole. I 2009 var situasjonen snudd opp ned:

– Skolene var blitt så populære at det ikke var plass til alle elevene som ønsket å gå der, forteller Tellevik Dahl.

Dette er kjernen i modellen hun nå jobber etter:

* Gratis barnehagetilbud med høyt kompetente medarbeidere og stor voksentetthet for barn fra fattige familier.

* Gratis ettermiddagsaktiviteter for barn i skolealder. Hindrer isolasjon og stimulerer språk, læring og sosialisering.

* Flest lærere med best kompetanse på skoler i belastede områder. Det brukes mest ressurser der behovet er størst.

* Et sterkt nettverk og nærmiljø rundt barna. Idrett, kultur, bibliotek og fritidsaktiviteter bygges ut, og gjøres i noen tilfeller gratis.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Gratistilbud

Byråd Tone Tellevik Dahl har besøkt flere skoler i Brooklyn i New York, der 30 skoler hver dag har to og en halv time lenger skoledag enn andre New York-skoler.

Et samarbeid New York kommune har inngått med idrett, frivillighet og foreldre, gjør det mulig for barna å fylle denne tida med fellesskap og aktivitet. På den måten unngår man at elever søker fellesskap i kriminelle miljøer etter skoletid.

Nå har skole- og oppvekstbyråden i Oslo fulgt New Yorks eksempel:

Fra 1. august ble aktivitetsskolen gratis på 57 skoler i utsatte områder i Oslo. Elevene får 12 timer i uka etter skoletid – omtrent like mye som i Brooklyn, forteller Ap-byråd Tone Tellevik Dahl.

En viktig del av den nye aktivitetsskolen i hovedstaden er at idrettsklubber, bibliotek og foreninger i nærmiljøet lager aktiviteter sammen med skolene.

– Dermed får elevene både et sterkere språkmiljø, mer faglig oppfølging og en større tilknytning til ulike fritidsaktiviteter, fremholder Tellevik Dahl.

Nedadgående spiral

Hun mener snuoperasjonen i de fattige London-bydelene nå representerer et helt nytt tankesett for styring i hovedstadsskolen:

– Høyre styrte osloskolen i 18 år. Deres skolepolitikk har satt flere av våre videregående skoler i en nedadgående spiral som de ikke har kommet seg ut av. Det skyldes verken dårlig skoleledelse eller dårlige lærere. Det skyldes dårlig skolepolitikk, fastslår Tone Tellevik Dahl og legger til:

– Skoler med de desidert største utfordringene har aldri har fått nok ressurser til å takle jobben som står foran dem, sier hun.

Fra 27. til 29. september reiser skoleledere, lærere og miljøarbeidere ved de mest utsatte skolene i Oslo på studieturen «Big City School Reform» i London. Opplegget er basert på erfaringer fra New York og London, og er tilpasset norske forhold.

– USA og Storbritannia har mange tiår med erfaring for å håndtere typiske storbyutfordringer, der barn i utsatte områder blir stående utenfor eller hengende etter, påpeker skolebyråden, som mener det er mye å hente for ansatte i osloskolen:

– Oslo kan ikke sammenlignes med andre norske byer. Utfordringene her er store og sammensatte, fastslår skolebyråd Tone Tellevik Dahl.

Hun mener Høyres siste utspill om mer politi, videoovervåking og narkohunder i skolen, i beste fall er naivt:

– Dette vitner om manglende forståelse for kompleksiteten i utfordringene mange skoler og elever sliter med, og reduserer problemet til et spørsmål om vold og krim.

Les også: Suksesshistorien om en aktivitetsskole

 

Dette vil Oslos skolebyråd Tone Tellevik Dahl gjøre

Tiltak som vil gi effekt på kort sikt

* Bjørnholt videregående skole skal sammen med de sju andre videregående skolene; Stovner, Persbråten, Holtet, Hersleb, Ulsrud, Hellerud og Etterstad settes inn i det byråden kaller en «utviklingsløype». Dette innebærer en kartlegging av situasjonen på hver enkelt skole, med intervju med lærere og observasjon av undervisning og skolemiljø. Samlet sett gir dette et godt bilde på hvor skolen står.

* Skolene skal selv sette sammen sin egen tiltakspakke skreddersydd ut fra skolens spesifikke behov. Mens noen skoler trenger mindre klasser og flere pedagoger med spesialkompetanse, kan andre velge flere miljøarbeidere, styrket helsesøstertjeneste, NAV-veiledere eller flere rådgivere som sine tiltak. Behovene vil variere fra skole til skole.

* Et nytt samarbeid med politiet og tjenestene i bydelene, som innebærer at skolen får lett tilgang til politi, barnevern og andre tjenester.

* Et eget nettverk for utsatte skoler med særlig store utfordringer både faglig og sosialt. Skolene skal følges opp og samarbeide om utprøving av tiltak.

* I juni ble det vedtatt en ekstra millioner kroner til oppstart av prosjektet, byråd Tone Tellevik Dahl forsikrer at vil få ytterligere midler bevilget når budsjettet legges fram i september.

Tiltak som vil gi effekt på mellomlang sikt

* I 2017 vil alle skoleplasser i videregående skole være fullfinansiert for første gang siden 2010. Det gir økt handlingsrom for skolene.

* Stykkprisfinansieringen av videregående skole, der alle skoler har fått samme beløp per elev, avvikles og erstattes med en ny finansieringsmodell. Skoler som tar inn elever med sosiale og faglige utfordringer skal belønnes.

Tiltak som vil gi effekt på lang sikt

* Gratis kjernetid i barnehagen.

* 50 prosent barnehagelærere i alle barnehager og systematisk språkoppfølging.

* En ny og gratis aktivitetsskole med aktiviteter hver dag etter skoletid.

* Flere lærere på 1.–4. trinn.

* Intensivoppfølging i språk, lesing, regning og skriving.

* En mer praktisk og variert skole, med betydelig satsing på praktiske og estetiske fag.

Annonse