Sentrum på pause i forhandlingene

Av Marie Melgård og Sofie Prestegård

I dag fortsetter forhandlingene om Langtidsplanen for Forsvaret på Stortinget. Men det blir bare med tre partier: Høyre, Frp og Arbeiderpartiet.

Før helgen var det et opphetet møte i forhandlingene. At SV har trukket seg er kjent, men i samme møte valgte Venstre, KrF og Senterpartiet å takke for seg. Kjernen for konflikten er at Venstre vil utsette kjøp av kampfly, og heller bruke pengene på Hæren og Heimevernet. Mens Sp på sin side vil ha kampfly, men åpner for å utsette kjøp av  av overvåkingsflyene P-8 Poseidon for heller å  bruke pengene på Hær og Heimvern.

Les også: - Vi vil at Norge skal ha et forsvar, ikke bare en frilansstyrke for utlandet

Tar en «pause»

Etter det Dagsavisen forstår har ikke sentrumspartiene formelt brutt, men heller tatt en «pause» fra forhandlingene. De åpner selv for å kunne å komme tilbake til forhandlingsbordet.

Men for å fortsette, vil de se endringer i hovedprioriteringene, får Dagsavisen opplyst. Sentrum mener det er regjeringen og Ap som har stilt ultimatum overfor dem.

Etter det Dagsavisen forstår, er regjeringspartiene og Ap klare på at de ikke ender kurs, og at de tre fortsetter forhandlingene som planlagt.

Les også: – Ikke tatt regningen for Hæren

Tvil om KrF

Både Senterpartiet og Venstre gir inntrykk av at det er deres gruppemøter på onsdag vil gi en pekepinn på om de formelt bryter eller ikke.

– Senterpartiet må på gruppemøtet ta stilling til hvor langt vi er villige til å gå for å delta i et kompromiss. Vi er kjent med Høyre og Arbeiderpartiets ståsted, men vi må se om det er rom for å investere mer i Hæren og Heimvernet. Dette er helt avgjørende for oss. Vi håper å få svar før onsdag, sier Liv Signe Navarsete som sitter i utenriks- og forsvarskomiteen for Senterpartiet.

KrF har vært mindre høylytte, og enkelte kilder spekulerer i at KrF vil returnere til forhandlingene, selv om sentrumskamerat Venstre kaster kortene.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Orientert

Høyres forsvarspolitiske talsperson Øyvind Halleraker oppfatter at Venstre, KrF og Sp fortsatt er villige til å forhandle.

– Vi oppfatter at de fortsatt vil være orientert om det som skjer, og anser at det kun er SV som har trukket seg. Jeg skjønner at dette ikke ble helt etter deres ønskemål, og at de trengte summe seg litt når Høyre og Ap sa: sånn blir det. Men det blir feil å si at de ikke er med i forhandlingene, sier Halleraker, som er takknemlig for støtten fra Ap.

Les også: Nærmer seg USAs ønsker

Kan sende plan tilbake

Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt, som leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité, er tydelig på de langsiktige investeringene må ligge fast:

– Vi vedtok en plan for innkjøp av kampfly i 2012. Alle partier, minus Venstre var enige om dette. Vi har ikke skifta syn på dette. Når vi skal forhandle langtidsplanen begynner vi ikke på scratch. Nye ubåter og maritime fly mener jeg er godt begrunna i langtidsplanen. Det er ikke aktuelt å gå ned på antallet ubåter, sier Huitfeldt.

Men selv om Ap er klar på at de støtter hovedinvesteringene, er det likevel ikke sikkert at Ap støtter langtidsplanen som en helhet:

Ap mener langtidsplanen ikke er en helhetlig plan. De er kritisk til at landmakten ikke prioriteres høyere, og partiet vil øke forsvarsevnen i nord.

Aps fremste ankepunkt er at regjeringen «skyver regningen foran seg». At regjeringen legger opp til å oppfylle 15,4 prosent av utgiftene til langtidsplanen i 2017, vil skape et etterslep som blir krevende å ta igjen.

– Det er store økonomiske forpliktelser, og det må man betale fra dag én. Det har skjedd før at man har laget store planer, men at det ikke er fulgt opp med penger. Vi vil derfor få et bredest mulig flertall for ikke å skyve på regningen, sier Huitfeldt.

Det er derfor ikke utelukket i Ap at de kan sikre et flertall for hovedinvesteringene, men sende resten av langtidsplanen tilbake til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H).

– Jeg vil ikke spekulere i dette nå. Vi håper å finne bredest mulige løsninger med flest mulige, sier Huitfeldt.

Les også: – Kan bli smertefullt

Budsjett

Allerede i budsjettet for 2017 har regjeringene gått løs på en rekke forsvarskutt som rammer Kystjegerkommandoen, Heimevernet distrikt 11, Sjøheimevernet og to musikkorps, for å nevne noe. Det har vakt store reaksjoner.

Siden langtidsplanen kom seinere enn planlagt, kolliderer det med regjeringens budsjettforhandlinger med sentrumspartiene.

Enkelte har pekt på at det byr på store utfordringer med å sikre inndekningen til forsvarsprioriteringene i LTP. Halleraker i Høyre er ikke bekymret for dette.

– Vi er enig med Ap om hovedinvesteringene. Ingen av dem berører budsjettet for 2017, og er derfor ikke problematisk opp mot budsjettforhandlingene.

At regjeringen ikke prioriterer landmakten er han ikke enig i.

– Det er i planen lagt opp til en investering i Hæren og Heimevernet på 30 milliarder over en 20 årsperiode. Den styrkingen er allerede i gang. Regjeringen har satt av mer til Heimevernet og Hæren i dette budsjettet enn i de åtte rødgrønne årene til sammen.

Halleraker avviser likevel ikke ytterligere investeringer i Hæren og Heimevernet. Det er også oppe til forhandling.

– Jeg kan ikke avvise noe når vi er i forhandlinger.