Sendte ut rekordmange i oktober

Sendte ut rekordmange i oktober

l Har fått mer ressurser 
 l Prioriterer ned tunge saker
 l Har fått nye returavtaler

UT: Politiets utlendingsenhet (PU) satte ny historisk rekord i oktober. - Enhver uttransport er en økonomisk besparelse for Norge, mener PU-sjef Kristin Kvigne.

n Marie Melgård

Ferske tall Dagsavisen har fått tilgang til, viser at Politiets utlendingsenhet i oktober sendte ut 824 personer fra landet. Dette er det høyeste antallet personer uttransportert i en måned i hele PUs historie. Mer ressurser, flere personer og endringer av «prioriteringen av porteføljen», er noe av årsaken til rekorden.

- Det gjør at vi når målet satt for i år, sier PU-sjef Kristin Kvigne.

Justisdepartementet har bestemt at 7.100 personer skal returneres innen året er omme. Per 31. oktober har PU uttransportert 5.876 personer, noe som betyr at minst 20 personer må uttransporteres hver dag mellom november og nyttårsaften, skal målet nås.

- Har vi ikke en effektiv uttransport av dem som ikke faller inn under asylinstituttet, undergraver vi hele instituttets betydning. Jeg tror man skal være forsiktig med å si at det er lurt å ikke gi politiet midler til å tvangsreturnere effektivt, og at det er lurt å la folk bli sittende lenge i mottak, sier Kvigne.

Asylbarna

En annen årsak til rekordtallene er at det er blitt mulig å returnere flere til Afghanistan og Nigeria.

- Det skyldes hovedsakelig at mottaksstrukturen i landene er bedre, forklarer Kvigne.

Blant dem som har sittet lenge på mottak, fått avslag på asylsøknaden og blitt uttransportert, er det flere barnefamilier og lenge­værende asylbarn.

- Vi har ikke fått noen politiske føringer fra departementet om at vi skal få ut flere mindreårige som har vært lenge i landet. Det er en satsing som ligger i bunn, og den lå der også under den forrige regjeringen, om at vil skal få ut lengeværende familier. Vi uttransporterer der vi kan, sier Kvigne.

Nettopp retur av lengeværende asylbarn er blitt et betent politisk tema for den blåblå regjeringen: Som Dagsavisen omtalte fredag krangler de borgerlige partiene om hvordan nye regler for lengeværende asylbarn skal se ut. Det er blitt så tilspisset at Venstre og KrF truer med å trekke seg fra asylavtalen med regjeringen, dersom de ikke får gjennomslag. Og mens partiene krangler, uttransporteres barn som kunne ha fått opphold med de nye reglene.

Prioriteringer

- Hva tenker du om det?

- Vi forvalter ikke regelverket, bare iverksettingen. Vi samarbeider med Utlendingsnemnda (UNE), som er vedtaksmyndighet, og varsler dem om uttransport av barn, sier PU-sjefen.

Kvigne erkjenner at PU har prioritert å «lette trykket» på de tyngre sakene, hvor personer skal returneres til land der returavtalen ikke fungerer etter intensjonen eller hvor det ikke er noen returavtale.

- Det er riktig å si at man har måttet jobbe mindre med tyngre saker?

- Ja, men jeg vil si at det handler mer om at der vi ser at det er vanskelig å returnere personer, har vi sluppet opp trykket noe, sier Kvigne.

Hun vil ikke si hvilke land eller nasjonaliteter det gjelder.

- Det er ikke bare å ha en avtale. Det må også være en vilje til å operasjonalisere den. Det er en folkerettslig forpliktelse å ta imot egne borgere, men det er ikke alle land som gjør det. Noen land krever for eksempel at det skal være en frivillighet hos borgeren som returnerer. Det er utfordrende for oss.

- Hvilke konsekvenser har det at man har sluppet opp trykket på disse sakene?

- Der det ikke lot seg gjøre å uttransportere har det ikke hatt noen konsekvens. Det er noen vi ikke har fått returnert til enkelte land, men det er ikke sikkert vi ville fått det til selv om vi brukte mye ressurser på det. Det betyr ikke at vi ignorerer det totalt, men vi har måttet fokusere der vi har reell mulighet for retur. Vi har flyttet over ressurser til land vi ser det er muligheter, og da ser vi økte returer, sier Kvigne.

Kvigne understreker at enhver uttransport, om det er såkalte «mengdesaker» eller «tyngre» saker, er av betydning:

- At vi har en effektiv og bra uttransport, sparer det norske samfunnet for mye penger. Personer som er uttransportert på grunn av kriminalitet koster penger i straffesakskjeden, fengselssiden og det er ikke-økonomiske utgifter tilknyttet offersituasjonen. De som sendes ut på grunn av Dublin-avtalen eller fordi de har fått avslag, tar opp plass på mottak og det koster også penger, sier Kvigne.

Flest kriminelle

Av de 5.876 personene som er utvist hittil i år, er mange straffet for kriminelle handlinger, eller det er personer som tidligere er bortvist fra Norge - og som har returnert ulovlig.

Kvigne mener det er viktig å se PUs rekordhøye utvisningstall i sammenheng med at kriminaliteten har gått ned.

- Drukner denne delen i debatten om asylbarn?

- Jeg skjønner at debatten handler om asylbarn og asylpolitikk, men samtidig er det viktig at vi har hele bildet. Jeg skal ikke si at det blir underkommunisert, men man må ha med seg at PU også gjør dette, sier Kvigne.

marie.melgard@dagsavisen.no

«At vi har en effektiv og bra uttransport, sparer det norske samfunnet for mye penger.»

Kristin Kvigne, PU-sjef

Tvangsretur fra Norge

I år har justisdepartementet vedtatt at Norge skal uttransportere 7.100 personer.

Til neste år har regjeringen foreslått å returnere 7.800 personer.

I september satte PU ny historisk rekord for antall uttransporterte personer, da ble 763 personer uttransportert. Denne rekorden ble slått i oktober da rekordhøye 824 personer ble tvangsreturnert.

Av de 763 personene som ble returnert i september, var 208 i lagt straffereaksjon.

107 av disse var mindre­årige uttransportert av politiet, hvor 106 var i følge med familie.

I september var de fleste av PUs uttransporter til Afghanistan.

Kilde: PU, UDI