Savner klima i valget

- Vi gjør for lite. Klimaproblemene kommer til å skape mer ekstremvær de neste 40 årene, sier klimaforsker Jørgen Randers.

Han er professor i klimastrategi ved Handelshøyskolen BI og gir valgkampen 2013 stryk for manglende klimadebatt. Randers mener velgerne tenker for kortsiktig og ikke prioriterer enkle grep som kan redde barnebarnas klode fra global oppvarming.

Altfor lite

I fjor skrev Randers boka «2052: A global forecast for the next forty years». Dette er hans prognose for hva som kommer til å skje de neste 40 årene på kloden. Utsiktene er ikke gode.

- Nå har jeg jobbet i 40 år med bærekraftig utvikling uten noe særlig hell. Verden er mindre bærekraftig nå enn da jeg begynte for 40 år siden, sier han og fortsetter:

- Denne boken beskriver hva jeg tror samfunnet kommer til å bestemme seg for å gjøre framover. Og jeg tror det kommer til å bestemme seg for å gjøre altfor lite, slik at vi altså får et raskt tiltakende og skremmende klimabilde de neste 40 årene, sier han.

Randers mener «valgkampen på alle mulige måter støtter opp om denne konklusjonen».

[ Slik er situasjonen etter de siste målingene ]

Kortsiktig

Jørgen Randers har tidligere vært rektor på Handelshøyskolen BI. I 1972 var forskeren med på å skrive miljøbestselgeren «The Limits to Growth», som ble oversatt til 26 språk og solgte 9 millioner eksemplarer. Boka stiller spørsmål ved om økonomisk vekst er den eneste måten verden kan lykkes på, og trekker fram en mer bærekraftig utvikling.

Den aktuelle dokumentarfilmen «Last Call - I tolvte time» (se faktaboks) følger forfatterne av boka, og hvordan disse forskerne i dag arbeider med klima og miljøspørsmål.

- Min hovedkonklusjon er at samfunnet er så kortsiktig i sine vurderinger at det er vanskelig å få til tiltak som koster noe i det korte løp når fordelen kommer om 30-60 år for våre barnebarn, sier han.

Skylder på velgerne

- Hvem sin skyld er det at det går dårlig med klimaet da? Politikerne eller velgerne?

- Det er jo strengt tatt velgerne. Politikerne gjør jo det velgerne vil. Men velgerne er kortsiktige, og de er ikke villige til å prioritere dette.

I 2006 la Randers fram konklusjonen til det regjeringsnedsatte lavutslippsutvalget. Professoren presenterte en 15 punkts plan for hvordan klimaproblemet kunne løses. Planen kunne lett vedtas i Stortinget. Den kostet 2.000 kroner i året per nordmann. Hvis skatten hadde økt fra 34 til 35 prosent, så ville finansieringen vært løst, ifølge Randers. Men lite skjedde.

Randers brukte fire år av sitt liv til å forsøke å selge planen til det norske folk - uten hell.

- For å si det sånn, så er det ikke noen særlig vilje til å betale 2.000 kroner i året nå for å få en bedre verden for våre barnebarn, sier han og viser til at bare 2-3 av de 15 tiltakene i dag er fulgt opp.

Randers er imidlertid glad for at Miljøpartiet De Grønne går fram på målingene, men sier det blir vanskelig å få gjennomslag for deres politikk når bare 4-5 prosent av velgerne stemmer på dem.

- Det er ikke lett å få folk til å forstå at det er mer ekstremvær, og at vi bør gjøre noe med det, sier Randers.

havard.therkelsen@dagsavisen.no