Innenriks

Satser på charter-kirurgi

Litauiske myndigheter satser på at flere nordmenn skal legge seg under kniven. Det er blitt mer og mer vanlig å reise til Baltikum for å ta plastisk kirurgi.

Bilde 1 av 3

Av: Karoline Nordanger og Xueqi Pang (FOTO)

Det melder klinikker i Baltikum som Dagsavisen har vært i kontakt med.

En av dem som har valgt å benytte seg av tilbudet, er trebarnsmoren «Marianne».

– Der nede følte jeg meg som en liten prinsesse. Jeg hadde en helt fantastisk opplevelse på klinikken, forteller hun til Dagsavisen.

«Marianne» brukte et halvt år, og var innom en privatklinikk i Norge før hun bestemte seg for å reise alene til Litauen for å operere magen.

– Mye gikk på pris. I Norge skulle de ha 69.000 kroner, og du blir sendt hjem samme dag. I Baltikum skulle de ha 24.000. Jeg var innlagt fra fredag til onsdag og bodde på hotell i tre dager etter det. Kirurgen var i kontakt med meg hver dag, forteller «Marianne».

Turistinfo om kirurgi

Turistmyndighetene i Litauen reklamerer faktisk for kirurgiturisme på sine norskspråklige nettsider:

«Usikkerhet er ofte et hinder på veien mot karrieren eller i jakten på drømmekvinnen eller drømmemannen. Hvis du ønsker å endre på noe og kvitte deg med usikkerhet kan god plastisk kirurgi i Litauen hjelpe deg bli mer sikker på deg selv.»

– Helseturisme er blant de fem viktigste satsingsområdene for turisme i Litauen, og Norge er et av markedene vi promoterer dette i. De siste årene har det vært en økning i interesse for kosmetisk og plastisk kirurgi, forteller Irena Achonen i det litauiske departementet for turisme.

– Dersom kunder vurderer kirurgi her, vil vi bekrefte at de vil få medisinsk behandling på høyt europeisk nivå, legger Achonen til.

Språkhjelp

Både i Litauen, Latvia og Estland satser de på nordmenn når de skal selge kosmetiske operasjoner. På nett finnes et halvt dusin norskspråklige nettsider for klinikker som tilbyr kosmetisk kirurgi i Baltikum.

– Norge er et godt og viktig marked for oss. Vi har veldig mange nordmenn på besøk og antallet øker. Vi merker spesielt at folk kommer etter anbefaling fra venner som har besøkt oss, forteller daglig leder for klinikken Riga Cosmetic Surgery, John Atkinson.

På kundeservicetelefonen til klinikken Nordesthetics i Litauen, er det Agne som svarer. Hun har studert norsk i Vilnius, og sammen med en annen ansatt på klinikken, tilbyr hun norskspråklig veiledning til potensielle pasienter.

– De fleste som kommer fra Skandinavia kommer fra Norge, forteller hun.

Agne har jobbet ved klinikken i to år. Hun er blant dem som melder om at pågangen fra nordmenn øker. Helsedirektoratet har imidlertid ingen statistikk over hvor mange nordmenn som velger å gjennomføre plastiske operasjoner i utlandet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter

Ekstra service

Prisen var ikke det eneste som fikk «Marianne» til å velge Litauen. Før hun dro, hjalp klinikken henne med å bestille hotell. På flyplassen ble hun møtt av en «manager» som kjørte henne direkte til klinikken. Manageren snakket norsk og var tilgjengelig for «Marianne» under hele oppholdet, forteller hun. Da hun ønsket å dra på handletur, kjørte manageren henne til et kjøpesenter. I tillegg kom en massør til hotellrommet, og hun fikk romservice levert på døren.

– Alle sa til meg: «du kan ikke bare reise dit alene». Men jo, det kunne jeg. Jeg følte meg faktisk veldig godt ivaretatt, forteller «Marianne».

Meget skeptisk

– Vi stiller oss meget skeptiske til kirurgi i utlandet, sier leder i Norsk Plastikkirurgisk Forening, Christian Tiller, til Dagsavisen.

Han forteller at klinikker i Norge betaler en dyr forsikring til Norsk pasientskadeerstatning.

– Denne er svært pasientvennlig og gir pasienten god trygghet mot feilbehandling. Skulle det oppstå problemer etter operasjonen så får du lite eller ingen hjelp, sier Tiller.

Han trekker fram problemer med antibiotikaresistente bakterier i utlandet, et problem vi ikke har i Norge.

– Har man vært utenlands, får man knapt komme inn på norske sykehus og klinikker skulle man trenge hjelp etterpå, advarer han.

«Marianne» opplevde derimot aldri kirurgiferien som skummel.

– Så lenge du holder deg i Europa, opplever jeg at det er trygt. Vi utdanner jo norske leger der nede, påpeker hun.

Mer fra Dagsavisen