Så mye mer tjener sjefene

Tidligere Statoil-sjef Helge Lund tjente 15 ganger så mye som en gjennomsnittlig Statoil-ansatt i 2013. Daværende Yara-sjef Jørgen Ole Haslestad tjente 24 ganger så mye som en gjennomsnittlig Yara-ansatt.

Det kommer fram av en oversikt som Tankesmien Agenda laget til sitt notat om lederlønninger som ble lansert i mars. Der sammenligner de hvor mye mer lederne i statseide, børsnoterte selskaper tjente i 2013 sammenlignet med både gjennomsnittslønna i selskapet og en gjennomsnittlig norsk industriarbeiderlønn.

Statoil- og Yara toppene topper lista. Nederst ligger administrerende direktør i Norsk Tipping, Torbjørn Almlid, som tjente fire ganger så mye som sine ansatte.

Sjefene i DnB, Hydro, Posten, Kongsberg Gruppen og NSB tjente i 2013 alle mellom ti og 13 ganger så mye som sine ansatte.

Statoil og Yara topper

Høye lederlønninger i statseide selskaper får SV til å sukke.

– Vi har en sånn runde hver vår, og alle er enige i at lønnsnivået i mange deler av staten og i statseide selskaper er for høyt, men ingen gjør noen ting med det, sier finanspolitisk talsperson, Snorre Valen.

I forbindelse med notatet om lederlønninger foreslo Agenda-sjef Marthe Gerhardsen å sette et lønnstak for ledere på 20 ganger gjennomsnittslønna i selskapet. I dag ville forslaget rammet svært få, men Gerhardsen mente det vil kunne virke dempende på fortsettelsen av lederlønnsutviklingen vi har sett de siste årene. SV vil gå enda lengre.

– Vårt utgangspunkt er statsministerlønna. Om det betyr at vi må justere opp statsministerlønna, så er ikke vi dogmatiske på den lønna statsministeren har i dag. Men det bør ligge en autoritet i statsministerlønna, sier Valen.

Tusen ganger så mye

De siste årene, særlig i kjølvannet av finanskrisen, har debatten om lederlønninger rast både i Norge og i utlandet. I forrige uke kom den amerikanske storavisen New York Times med en oversikt som sammenlignet lederlønninger med de ansattes lønninger i samme selskap.

Oversikten viser blant annet at Disney-sjefen Robert Iger tjener 2238 ganger mer i året enn en gjennomsnittlig Disney-ansatt, og at Starbucks-sjefen Howard D. Schultz tjente 1073 ganger mer enn en barrista.

Les saken her: Skyhøye lønnsforskjeller

Setter grenser

Tidligere i år kom næringsminister Monica Mæland (H) med nytt regelverk for å begrense gunstige pensjonsordninger og ville bonuser i helt- eller delvis statseide selskaper. Blant annet satt hun en pensjonsgrense, og en bonusgrense på 50 prosent av grunnlønna til lederne. Det holder ikke, mener Valen.

– Så lenge vi ikke setter en form for ramme på samla utbetalinger, mistenker jeg at begrensninger i pensjon og bonuser lett kompenseres gjennom lønn, sier han.