Innenriks

Røe Isaksen stoppet selv evaluering av lærerforsøk

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ville ikke vite hva 600 nye ungdomsskolelærere hadde å si for elevenes læring. Derfor stoppet han evalueringen av gigantsatsingen.

Høsten 2012 vedtok den rødgrønne regjeringen en forsøksordning med 600 flere lærere i ungdomsskolen som en fireårig forsøksordning. Prosjektet er en av de største skolesatsingene siden Kunnskapsløftet, med en prislapp på 1,5 milliarder kroner. Målsettingen var å få svar på hva økt lærertetthet kan bety for elevenes læring og bruken av spesialundervisning.

Siden de nye ungdomsskolelærerne kom inn i klasserommene og de blåblå overtok makten i regjeringskontorene høsten 2013, har Solberg-regjeringen bevilget penger til gigantsatsingen over statsbudsjettet hvert eneste år.

I dag kan Dagsavisen avdekke at mens millionene til forsøksordningen rullet ut, var kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen personlig involvert i beslutningen om å sette en effektiv stopper for den planlagte følgeevalueringen om effekten av storsatsingen.

Sendte stoppordre

Kunnskapsministeren har dermed sagt ja til å bruke 1,5 milliarder statlige kroner på forsøk med økt lærertetthet, men nei til evalueringen som skulle gi svar på hva skolen fikk igjen for pengene.

I et brev til Utdanningsdirektoratet, datert 6. desember 2013 – knapt to måneder etter at Røe Isaksen inntok statsrådsstolen, ber Kunnskapsdepartementet direktoratet avblåse den planlagte oppfølgingen: «Etter å ha foretatt en ny vurdering av saken ber vi om at direktoratet likevel ikke igangsetter denne evalueringen» heter det i brevet fra departementet.

Tre dager senere trekker direktoratet tilbake det utlyste anbudet for ekstern evaluering som var gitt en kostnadsramme på mellom tre og fire millioner kroner.

På «Marcell» (portalen for utlysning av offentlige anbud) forklarer direktoratet snuoperasjonen slik: «Etter en nærmere vurdering har Utdanningsdirektoratet valgt ikke å gå videre med konkurranse om evaluering av tilskudd til økt lærertetthet. Direktoratet kommer ikke til å bestille en ekstern evaluering av tilskuddet.»

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Varslet etter ti måneder

Beslutningen var ikke bare i strid med hva departementet tidligere hadde sagt de skulle gjøre. Den var også et brudd med Kunnskapsdepartementets etablerte praksis basert på «Retningslinjer for evalueringer». Der heter det at departementet som hovedregel skal bruke eksterne til å gjennomføre evalueringer, mens mindre evalueringer kan gjøres internt.

I en e-post til Dagsavisen sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen dette om hva som skjedde:

– Vi valgte ikke å prioritere en omfattende følgeevaluering av denne tilskuddsordningen, og det har vi opplyst Stortinget om, sier Røe Isaksen, uten noen nærmere begrunnelse.

Under gårsdagens spørretime opplyste han at Stortinget fikk denne informasjonen i oktober 2014 – altså ti måneder etter at følgeevalueringen faktisk ble stoppet.

LES OGSÅ: - Røe Isaksen har ikke gjort jobben sin. Først torsdag oppdaget han det.

Mangler kunnskap

Sølvi Lillejord er direktør ved Kunnskapssenter for utdanning, som er opprettet for å sammenstille og spre forskning om grunnopplæringen. Hun mener det er uheldig at evaluering av lærersatsingen ble stoppet:

– Det er viktig for en mer opplyst utdanningsdebatt at vi vet litt mer om under hvilke betingelser flere lærere er bedre for elevene. Det har vi for lite kunnskap om i dag.

– Jeg mener det er leit at vi ikke får den kunnskapen som en evaluering kunne gitt – rett og slett fordi det er det vi lærer av, sier Lillejord.

Til Dagsavisen sier kunnskapsministeren at han har bedt direktoratet om å rapportere om hvordan det går ved skolene som har deltatt i forsøket ved hjelp av Elevundersøkelsen og grunnskolens informasjonssystem (GSI).

– Denne informasjonen vil vi få hvert år, sier Røe Isaksen.

Var godkjent

Da SV-leder Audun Lysbakken tok opp saken i Stortinget forrige uke, på bakgrunn av Dagsavisens oppslag 11. februar, skjøv kunnskapsministeren først skylda for manglende oppstart av evaluering over på de rødgrønne. Røe Isaksen svarte blant annet på følgende måte:

«Hvis man skal drive god følgeforskning, kan man ikke gjøre det to eller tre år ut i et prosjekt, da må man fra første øyeblikk rigge følgeforskningen, slik at man kan dokumentere eventuelle positive effekter av det. Det ble ikke gjort. Da var det heller ikke mulig å gjøre noe med det i etterkant.»

Dagsavisen er imidlertid kjent med at daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen godkjente følgeforskningen og utformingen på den. Også i statsbudsjettet for 2013 står det at det skal være følgeforskning knyttet til dette prosjektet.

Mer fra Dagsavisen