Rekorddyr budsjettenighet

Av Sofie Prestegård og Marie Melgård

I finansdebatten på Stortinget i dag legger de fire samarbeidspartiene fram en felles budsjettavtale, og Erna Solberg (H) kan sitte i salen med noenlunde hvilepuls. Hun slipper å stille kabinettsspørsmål. Det blir ingen regjeringskrise. Det borgerlige firepartiprosjektet halter videre. Men med noen varige sår:

KrF og Venstre vil i dag stemme først for sine alternative budsjetter, deretter for avtalen med regjeringen. Fra KrFs side er dette et kraftig signal til regjeringen om hvor tynnslitt samarbeidet nå er, sier kilder til Dagsavisen.

KrF har et landsstyrevedtak på å stenge døra for Siv Jensen i 2017. KrF-ere mener budsjettforhandlingene viser hvor riktig – og viktig – dette vedtaket er.

Kommentar: Vakler videre (Arne Strand)

Flyttet på milliarder

Totalt er det flyttet på 7,2 milliarder kroner i det justerte budsjettet. Det er mer enn sentrum noen gang før har fått endre de blåblå budsjettene.

– Ut ifra handlingsrommet vi hadde er det flyttet på mer enn tidligere. Dette er en solid endring, sier leder av finanskomiteen Hans Olav Syversen til Dagsavisen.

Venstre og KrF har blant annet fått gjennomslag for:

En økt engangsavgift for bilistene.

En flat CO2-avgift som skal fases inn i 2018, der fiskeri og landbruk er unntatt.

En gigantisk pakke for familiene.

Men den borgerlige budsjettenigheten kommer ikke gratis.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Tømmer kassa

Ikke bare koster avtalen i politisk kapital, og for samarbeidet, men også i kroner.

Inndekningen har vært en vanskelig sak for partiene. I tillegg til 1,8 milliarder fra asylfeltet, penger fra ymseposten og effektivisering tas det også store utbytter fra de statlige selskapene. Dette har både KrF og Venstre vært svært kritiske til, etter det Dagsavisen erfarer.

De mener dette er en useriøs måte å dekke inn utgiftene på, og at regjeringen heller burde åpne for å omdisponere mer fra andre poster, som samferdsel eller politi.

Som Terje Breivik, nestleder i Venstre, skrev på twitter i går: «Ja, inndekninga og pengebruken i budsjettet er direkte urovekkjande».

Regjeringen henter nesten én milliard kroner i utbytte fra statlig eide selskaper. Investeringsselskapet Argentum bidrar med halvparten. Regjeringen henter en god slump fra realisering av eiendommer på Fornebu gjennom foretaket Siva, og også entreprenørselskapet Mesta og flyplasseier Avinor bidrar i kassen, skriver NTB.

– Vi ser atter en gang at pengebruken økes, slik at regjeringen og samarbeidspartiene skal slippe å prioritere. Man henter inndekning ved å tappe statsselskapene, fra ymseposten, og ved å utsette kostnader som uansett kommer. Dette kommer i tillegg til den svært høye oljepengebruken. Regjeringen Solberg er en regjering som skyver regningen foran seg, sier Marianne Marthinsen, finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.

Etter det Dagsavisen forstår var det et viktig mål for de borgerlige partiene å lande en klimapakke som var bedre enn Arbeiderpartiets på utslippskutt. Det har Ap merket:

– Mange av forslagene ligger nært opp til eller er identiske med Arbeiderpartiets forslag, så partiene har åpenbart latt seg inspirere av vårt alternative budsjett, kommenterer Marthinsen.

Les også: Budsjettavtale i havn

Dragkamp til siste slutt

Fredag ettermiddag skrev flere aviser at det ikke ble noen budsjettavtale. Både Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide uttrykte at de hadde liten tro på at det ville bli en enighet.

Ifølge en rekke kilder i de borgerlige partiene Dagsavisen har snakket med, var det dragkamp til siste slutt.

Da en ny løsning på engangsavgiften kom på bordet fredag kveld, tente det nytt håp om en budsjettenighet. Men en innretning alle kunne godta, ble først akseptert rett før klokka 18.00 lørdag. De siste endringene skjedde altså tett opp til budsjettavtalen ble presentert lørdag klokka 19.00.

– Jeg var ikke helt sikker på om vi kom i mål før for to timer siden, sa Skei Grande under pressekonferansen lørdag.

Les også: De Grønne sier nei til Frp

Premierer dyre bilkjøp

Etter det Dagsavisen forstår, kunne Venstre godta budsjettavtalen når engangsavgiften økte. Frp kunne til slutt akseptere endringene i avgiften fordi bilpakka sto urørt og fordi det innføres en billigere panteordning for campingvogner og motorsykler.

En grunn til at det var diskusjon til siste slutt, er at modellen for engangsavgiften premierer kjøp av dyre biler. Selv om det kan forsvares i et klimaperspektiv, var det i et sosialt perspektiv en vanskelig sak for KrF å svelge.

At det ble enighet om en flat CO2-avgift, hvor fiskeri og landbruk er unntatt, regnes også som en viktig forutsetning for budsjettavtalen. Her sto konflikten mellom Venstre, som ville ha en flat avgift for alle sektorer, mens KrF ville unnta fiskeri og landbruk.

Økt innblandingskrav på biodiesel er et annet punkt som var viktig.

Men selv om både CO2-avgift, engangsavgift og økt innblandingskrav til sjuende og sist vil gi dyrere bensin- og dieselpriser, står ultimatumet om bilpakken ved lag. Dermed kunne også Frp stille seg bak avtalen.

– Jeg vil si at det var viljen til å komme fram til en enighet, som gjorde at vi lyktes til slutt. Alle partiene måtte til slutt gi noe, sier Syversen.

Les også: Venstre: Budsjettavtale med betydelige klimakutt

Borgerlig budsjettenighet

* Regjeringspartiene Høyre og Frp tilbød støttepartiene Venstre og KrF en pakke på 7,2 milliarder kroner påløpt for å komme til enighet om statsbudsjettet for 2017.

* Bilpakken ligger fast: bensinavgiften økes med 15 øre og dieselavgiften økes med 35 øre. Det er opprettet en tilskuddsordning for å redusere bompengetakst utenfor de store byene med 10 prosent. Satsene i pendlerfradraget økes med 6 øre.

* Engangsavgiften for bil økes med 390 millioner kroner.

* Vektfradrag for hybridbiler reduseres med 330 millioner.

* Panteordning for campingvogner, motorsykler, gamle varebiler og lignende på rundt 300 millioner kroner.

* Innblandingskrav på 20 prosent for biodrivstoff innen 2020.

* Grønne avgifter økes med 282 millioner kroner.

* For næringslivet skal det opprettes et CO2-fond for å styrke arbeidet med å redusere utslipp. Dessuten skal det innføres en flat CO2-avgift og forsøk med fossile byggeplasser.

* 20 prosent billigere månedskort og periodebillett på kollektivtrafikk i Oslo, Akershus, Stavanger, Bergen og Trondheim. Totalt skal 1,5 milliarder kroner mer gå til kollektivsatsing.

* Kontantstøtte for alle ettåringer øker til 7.500 per måned fra august 2017.

* Pensjon til enslige minstepensjonister øker med 4.000 kroner fra september 2017.

* Styrket innsats for videreutdanning av lærere og 500 nye studieplasser.

Kilde: NTB