Innenriks

Regjeringsutvalg vil vurdere sperregrensen

Rødt og MDG fikk til sammen omtrent 40.000 flere stemmer enn Venstre. Likevel får regjeringsstøttepartiet åtte stortingsrepresentanter, mens de to andre bare får én hver.

Tallene er oppdatert.

Av Dag Høie og David Stenerud

I USA vant republikaneren Donald Trump en soleklar seier i presidentvalget i 2016 selv om han fikk 2,8 millioner færre stemmer enn demokraten Hillary Clinton. Nå viser resultatet etter stortingsvalget her hjemme mandag det samme.

Vinnerblokken – de borgerlige – fikk færre stemmer enn den rødgrønne blokken, men tok altså en soleklar seier i antall mandater med 88 representanter på Stortinget mot 81.

Landsoversikten torsdag formiddag viste en forskjell på 16.352 stemmer i favør de rødgrønne når 99,8 prosent av stemmene er telt.

De borgerlige partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti fikk til sammen 1.428.301 stemmer.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Miljøpartiet de Grønne og Rødt fikk til sammen 1.444.653 stemmer.

Dette er stemmetallene for de partiene som har fått inn representanter på Stortinget og skal bestemme hva slags politikk som skal føres de neste fire årene.

En rekke mindre partier, hvor de fleste befinner seg på borgerlig side, stilte også lister under valget og fikk til sammen cirka 74.000 stemmer. Av dem gikk nærmere 22.000 til samlekategorien «andre».

Les også: Valgforsker spår oppvask i Arbeiderpartiet

Blå hilsen fra -05 og -09

Det samme scenariet hadde vi i 2009. Den gang fikk de borgerlige partiene 49.070 flere stemmer enn de rødgrønne, som likevel fikk flest representanter på Stortinget.

– Virkningen av å falle under sperregrensen eller bare klare noen få eller ett distriktsmandat er voldsom, sier valgforsker Anders Todal Jenssen til NRK.
Jenssen påpeker at det heller ikke i 2005 ble samme vinner i mandatvalget som i stemmevalget. Også den gangen fikk de borgerlige flest stemmer, mens de rødgrønne vant regjeringsmakten.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Regjeringsutvalg

I sommer oppnevnte regjeringen et nytt valglovutvalg som skal lage forslag til ny valglov og vurdere endringer i valgordningen. Utvalget ledes av lagdommer Ørnulf Røhnebæk.

– Jeg oppfatter mandatet slik at vi har frie tøyler til å se på alt. Det er veldig mange kryssende hensyn å ta, men jeg utelukker ikke at sperregrensen også er noe vi må se på, sier Røhnebæk til Dagsavisen.
Utvalget har sitt første møte 16. oktober.

– Er det problemnatisk at et forhold som sperregrensen gir sånne utslag?

– Det vil jeg ikke si noe om. Det er svært mange hensyn som må tas. Man kan jo tenke hele Norge som én valgkrets, men da fikk man jo ikke distriktsmandater. Arbeidet vi skal gjøre blir en utfordring.

Kommentar: «Tross alt: Nå er dasslokket stengt og SV kan se oppover.» (Aslak Borgersrud)

Poenget med sperregrensen

Øyvind Strømmen er journalist og MDG-politiker fra Hordaland, og sitter også i regjeringens valglov-utvalg.

– Det kan jo oppfattes som å gråte for sin egen syke mor, men jeg synes jo det er naturlig å ta opp i utvalget ting som kan gi skjeve
utslag. som sperregrensen og distriktsmandatfordelingen. Det er jo ingen hemmelighet at Oslo er underrepresentert, for eksempel. Dette er diskusjoner vi bør ta, sier han til Dagsavisen.

SV, som fikk bare drøyt 176.000 stemmer, er inne med 11 representanter. Venstre og KrF fikk henholdsvis noe under 128.000 og 123.000 stemmer, men vil ta opp åtte stortingsseter hver. Rødt og MDG fikk tilsammen 165.000 stemmer ved valget, og sitter igjen med bare én representant hver.

– Det er jo slik sperregrensen fungerer, og det kan være litt kunstig å legge sammen to partier slik, men dette gjør jo at Une (Bastholm) og Bjørnar (Moxnes) har veldig mange stemmer bak seg, og det er klart at dette er en skjevhet. Men sperregrensen har blitt innført for å sørge for styringsdyktighet, så selv om mitt parti er et offer for ordningen, så ser jeg at det er et poeng å ha den, sier Strømmen.

Utvalget har frist til utgangen av 2019 med å legge frem forslag til ny valglov.

PS! 5.036 stemmer er ifølge Valgdirektoratet forkastet og 18.498 stemmesedler var blanke.

Mer fra Dagsavisen