Rasmus Hansson mener SV «furter» etter enighet om klimalov

Av Jens Marius Sæther og NTB

Flertallet i energi- og miljøkomiteen ble i dag enige om innholdet i en klimalov. SV er sterkt kritisk og mener loven ikke vil sikre norske utslippskutt.

I lovforslaget heter det at utslippsnivået i 2030 skal reduseres med minst 40 prosent fra 1990-nivået, og totalt ned med 80 til 95 prosent innen 2050. Men «effekten av norsk deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet for virksomheter» skal regnes med i vurderingen av måloppnåelsen.

Det får SV til å kalle den kommende loven «et makkverk av en klimalov», som ikke vil sikre utslippskutt i Norge.

– Regjeringen og Arbeiderpartiet holder folk for narr. De har laget en klimalov som gjør at de kan betale andre land for å kutte utslippene istedenfor å kutte i Norge, sier miljøpolitisk talsperson Heikki Eidsvoll Holmås i SV til NTB.

Rasmus Hansson i MDG synes SV «furter».

– Klimaloven er slett ikke perfekt, men jeg må jo konstatere at den er langt bedre enn noe av det SV fikk til da de satt i regjering. De var imot klimalov. Hadde de vært litt mer offensive, ville det kanskje stått litt bedre til med klimapolitikken i dag, sier Hansson til Dagsavisen.

Han mener klimaloven er et stort framskritt.

– Tidligere regjeringer, både røde og blå, har kaklet i vei i vilden sky om klimamål uten å løfte en lillefinger for å nå dem. Klimaloven er forpliktende og  regjeringen må nå rapportere hvert år hva den har oppnådd.

Les også: Gir gode råd om klimaråd

Feiret med kake

Men i likhet med SV mener Hansson at klimaloven har store mangler.

– Den er vidåpen for at Norge kan kjøpe utslippskutt i utlandet. Loven berører heller ikke klimaansvaret Norge har som oljeproduserende nasjon – til tross for at oljen vi selger skaper ti ganger så store klimagassutslipp i utlandet som her hjemme. Jeg er likevel glad for klimaloven fordi den gir et bedre grunnlag til å føre en effektiv klimapolitikk, sier Hansson.

Glad er også Nina Jensen, generalsekretær i WWF. Miljøorganisasjonen feiret med kake på Stortinget da partiene ble enige om innholdet i klimaloven.

– Vi håper at den vil bety like mye for norsk omstilling og utslippskutt som røykeloven har betydd for inneklimaet, sier Jensen.

– Nå må enhver regjering hvert år komme til Stortinget for å presentere sin helhetlige klimapolitikk, og vi får en vurdering av klimaeffekten av statsbudsjettet. I tillegg skal klimamålene oppdateres hvert femte år for å fremme en omstilling mot 2050. Dette vil gi en helt annen oppfølging for å gjøre Norge til et lavutslippssamfunn.

– Norske uslipp må ned til null

Men også WWF mener at loven kunne vært langt bedre.

– Vi er særlig skuffet over at det ikke ble et flertall for at regjeringen må redegjøre for utslipp i alle sektorer, både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig, når Norge skal kutte utslipp. Det ville gavnet både politikere og næringsliv å få en ordentlig oversikt over utslippsbanene i alle sektorer, slik at tiltakene kan settes inn der de vil monne mest, sier Jensen.

WWF mener at en klimalov som lovfester at Norge skal bli et lavutslippssamfunn uten å sette mål for utslippene i Norge, har en åpenbar mangel.

– Også norske utslipp må ned til null i løpet av dette århundret. Derfor virker det rart hvis Stortinget vil fortsette strategien med å betale for andre lands omstilling før vår egen, sier Jensen

Bedre lov i Sverige

Sverige la fram et forslag til klimalov som er betydelig mer forpliktende enn Helgesens opprinnelige forslag, skrev NTB i februar. Forslaget legger opp til netto nullutslipp av klimagasser i Sverige innen 2045. Sverige skal kutte egne utslipp med minst 85 prosent fra 1990-nivå, mens de siste prosentene skal nulles ut ved at Sverige betaler for tilsvarende utslippskutt i utlandet.