To år på rad har regjeringen redusert driftsbudsjettene til statlige etater og instanser, for å oppnå mindre byråkrati og mer effektivitet. I 2015 var det snakk om et kutt på 0,6 prosent. For inneværende år er kuttet på 0,7 prosent.
– Kutt lønnsutgiftene
Beskjeden fra regjeringen til Miljødirektoratet, som er en av mange berørte, er ikke til å misforstå. «Lønnsutgiftene må reduseres», heter det i tildelingsbrevet om de økonomiske rammene og prioriteringene for 2016.
– Jeg laget en kuttliste med 30 stillinger i fjor, opplyser Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
– Jeg vurderer nå å forlenge denne noe. Det kan bli 10-15 stillinger til, men ikke noe er endelig bestemt. Først må jeg blant annet ta en prat med de tillitsvalgte. Jeg regner med at det blir en avklaring i løpet av tre ukers tid, fortsetter hun.
– Mister ansatte jobben?
– Jeg håper at vi klarer denne nedbemanningen uten oppsigelser, fordi vi er såpass mange i utgangspunktet, nesten 700, og har en stor turnover, svarer Hambro.
Det innebærer likevel ikke at nedbemanningen er uproblematisk. Den kommer nemlig kort tid etter at Miljødirektoratet ble tilført flere nye oppgaver.
I 2014 varslet regjeringen at direktoratet også fikk ansvaret for:
Klimainformasjon, klimatilpasning, skjærgårdsparkene, oppnevning av nasjonalparkstyrer, søknader om bruk av rotenon til å bekjempe fremmede organismer i ferskvann, arbeidet med prosjektet «Olje for utvikling» og arbeidet med EECCA, som handler om å bedre miljøtilstanden i gamle Sovjet-republikker og på Balkan.
Les også: Aker Solutions kutter 900 stillinger
– Færre må gjøre mer
– Vi blir færre folk som skal gjøre flere oppgaver enn før, konstaterer Hambro.
– Hvordan skal dere få til det?
– Vi har utrolig mange oppgaver, og det er klart at når stillinger forsvinner vil det merkes på oppgaveutførelsen. Men vi får effektivisere, knipe i kantene og se på hva vi kan gjøre litt mindre av og hva vi kan gjøre litt mindre grundig.
– Nedbemanningen skjer samtidig med at utslippene av klimagasser må reduseres. Hvordan ser du på det?
– Klima- og miljødepartementet har sagt at avbyråkratiseringskuttene ikke skal ramme klima. Det er andre ting som blir skadelidende.
– Skulle du helst ha vært foruten denne nedbemanningen?
– Jeg forholder meg til budsjettrammene jeg har. Det er jobben min.
Følg Dagsavisen på
[ Facebook ]
og
[ Twitter ]
!
– Økt arbeidsbelastning
Også mange andre statlige arbeidsplasser er nå inne i nedbemanningsprosesser som følge av regjeringens kutt i driftsbudsjettene.
Kuttet i rammene til Nav utgjør 78,1 millioner kroner for inneværende år.
– Dette tilsvarer i underkant av 120 årsverk, opplyser Geir Axelsen, økonomi- og styringsdirektør i Nav.
– Vi har så langt ikke oversikt over hvor stor del av kuttet som vil tas ut i reduserte årsverk, og hvor mye som vil tas ut gjennom reduksjon i andre kostnader. Vi er i gang med flere tiltak som vil gi oss både kvalitetsgevinster og effektiviseringsgevinster, men den økende ledigheten gir samtidig økt arbeidsbelastning for hele etaten, fortsetter Axelsen.
170 færre årsverk
I Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet samt i underliggende Bufetat, ble antallet årsverk redusert med om lag 170 i fjor.
«Direktoratet har tatt reduksjonen til etterretning og jobber for å tilpasse driften til de tildelte rammene», får Dagsavisen opplyst.
I Helsedirektoratet er «et 20-talls stillinger» blitt borte.
– Vi har fått de samme kuttene som ellers i statsforvaltningen. Det betyr at vi har redusert bemanningen noe, så langt gjennom engasjementer som går ut og naturlig avgang, sier divisjonsdirektør Nina Aulie.
Brønnøysundregistrene fikk 20 færre ansatte i løpet av 2015 «ved å avvikle alle midlertidige ansatte og redusere vikarbruken», i tillegg til innføring av «en svært restriktiv ansettelsespolitikk», opplyser kommunikasjonsdirektør Geir Arne Glad.
LES OGSÅ: Offentlig ansatte elsker jobben