Innenriks

Planer for å redde arter uteblir

Nye handlingsplaner som kan redde arter fra å bli utryddet i Norge, ble lovet i 2013. Ingen har kommet.

Bilde 1 av 3

I årene som har gått har situasjonen blitt enda mer dramatisk for flere av de truede artene, blant annet en rekke fugler.

– Hauksanger er det nå maksimalt fem par igjen av, om den ikke allerede er borte fra faunaen, sier Martin Eggen, naturvernrådgiver i Norsk Ornitologisk Forening.

Les også: Lundefugl og torsk overtar på sedlene

Kun 13 handlingplaner

Av de 4.438 rødlistede artene i Norge, er 2.355 truet. Likevel har Miljødirektoratet så langt bare utarbeidet handlingsplaner for 13 av dem.

I mai 2013 varslet Miljødirektoratet at flere handlingsplaner var nært forestående: «I tillegg til de eksisterende planene, er en rekke snart ferdige, eller planlagte».

Tre og et halvt år senere får Dagsavisen opplyst fra Miljødirektoratet at det ikke er startet utarbeidelse av noen nye handlingsplaner siden 2013.

– Hvorfor har det ikke kommet nye handlingsplaner som varslet, seksjonsleder Bjarte Rambjør Heide?

– Miljødirektoratets aktivitet er styrt av de styringssignal og prioriteringer vi mottar fra Klima- og miljødepartementet.

– Med godt over 2.000 truede arter, bør det ikke utarbeides nye handlingsplaner snarest?

– Miljødirektoratets aktivitet er styrt av de styringssignal og prioriteringer vi mottar fra Klima- og miljødepartementet, gjentar Heide.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Nødvendig virkemiddel

Blant de 13 eksisterende handlingsplanene som Miljødirektoratet har lagt ut informasjon om på sine nettsider, er det fire som gjelder fugler. Det innebærer at det fortsatt er 42 av de mest utsatte fugleartene som mangler en egen handlingsplan.

– Hvor viktig er slike handlingsplaner, Martin Eggen i Norsk Ornitologisk Forening?

– De er et nødvendig virkemiddel for truede fugler, siden de ofte trues av mange ulike faktorer samtidig.

– Hvor mange av de truede fugleartene bør få en egen handlingsplan?

– Det er naturlig å begynne å lage handlingsplaner for artene som er kritisk truet og sterkt truet, men det er også høyaktuelt med handlingsplaner for mange arter som er listet som sårbare blant de rødlistede artene.

Blant de kritisk truede fugleartene som mangler en handlingsplan i dag, finner vi også lomvi.

– Bestandsnedgangen for lomvi har vært på 99 prosent i Norskehavet, og noe mindre i Barentshavet, forteller Eggen.

Også en rekke andre fuglearter er alvorlig ute å kjøre, opplyser Eggen:

* 30 til 50 prosent av kystens lundefugler har forsvunnet.

* Vipebestanden er nå på maksimum 10.000 par. 75 prosent av bestanden i Norge er blitt borte på under 20 år.

* Brushanen har fått sin bestand redusert med 80-90 prosent siden begynnelsen av 1990-tallet.

– Rødlistestatusen er først og fremst knyttet til grad av tilbakegang, og det er kun arter med spesielt lave bestander som ellers omfattes av rødlistekriteriene, forteller Eggen.

Les også: Vern på papiret

Natur i endring

– Hvorfor blir det færre eksemplarer av så mange fuglearter?

– Påvirkningsfaktorer i Norge kan ofte i stor grad relateres til arealforandringer, spesielt for arter tilknyttet jordbruksland og våtmark. For landbrukets del handler det om hvordan arealene brukes eller ikke brukes, for eksempel ved mer intensiv drift eller opphør av beite og drift andre steder. For våtmark dreier det seg om omfattende igjenfyllinger og dreneringer. En tredel av myrene er borte og halvparten av Norges elvedelta er nedbygd. For sjøfuglene er klimaendringer og matmangel sentrale stikkord, svarer Eggen

– Det å gjennomføre en handlingsplan for å redde en art, kan innebære store kostnader. Hvorfor er det likevel verdt å redde fuglene?

– Når fuglebestandene går ned, skyldes det en forringelse av hele økosystemet, og det kan også være svært alvorlig for arter og naturmangfold vi vet mindre om enn fugler. Fugler blir derfor brukt aktivt som indikatorer i miljøovervåkingen, begynner Eggen.

– Vektlegges av regjeringen

– Regjeringen vektlegger ivaretakelse av naturmangfold som viktig for menneskets velferd, videre verdiskapning, økosystemtjenester og som grunnlag for omleggingen av samfunnet i «grønn retning». Det er også verdt å trekke fram artenes egenverdi, og den glede og påvirkning for den psykiske helsen de utgjør for svært mange. Alle arter har sin funksjon og er en brikke i puslespillet, tilføyer Eggen.

Reportasje: Geirfuglens siste håp

Mer fra Dagsavisen