Plaff i vei mot truede arter

I forskrift om felling av viltarter som gjør skade, fra 1997, er det ramset opp en rekke fugler og pattedyr som «kan felles uten særskilt tillatelse hele året». Blant disse er hettemåke, fiskemåke og hare. Disse tre artene omtales også i Rødlista 2015, som er en oversikt over arter som kan ha en risiko for å dø ut i Norge.

Også sterkt truede arter

Forskriften fra 1997 ramser også opp en rekke dyr som kommuner og fylkesmenn kan tillate felling av, hvis de gjør skade på for eksempel hus, hage og åker. Blant disse er det også en rekke rødlistearter, mellom annet ærfugl, kornkråke, stær, flaggermus og oter.

Også krykkje og makrellterne kan det bli gitt tillatelse til å felle, selv om de i henhold til Rødlista er «sterkt truet».

Forklaringen på dette er enkel, men også sørgelig: Siden 1997 har det gått gal vei for en rekke arter i norsk natur:

241 arter er nå kritisk truet.

879 arter er sterkt truet.

1.235 arter er sårbare.

Dette er Miljødirektoratet i høyeste grad innforstått med.

– Flere arter som har opplevd bestandsnedgang, og som er kommet på Rødlista, bør ha et bedre vern mot skadefelling, sier seniorrådgiver Nils Kristian Grønvik.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Kontroversielt område

Av den grunn har Miljødirektoratet i lengre tid arbeidet med en revisjon av forskriften om felling av arter som gjør skade. Dette arbeidet syntes å nærme seg en konklusjon for fire år siden, etter som direktoratet da sendte ut et forslag til ny forskrift på høring.

– Vi gjennomførte høring i 2013-2014, og utarbeidet en ny forskrift som var ferdig våren 2015, forteller Grønvik.

– Høringsprosessen viste at dette er et nokså kontroversielt område, hvor det er sterke motsetninger mellom nærings- og verneorganisasjonene, tilføyer han.

– Hvorfor trådte ikke forskriften i kraft?

– Vårt forslag ble ikke endelig fastsatt, da det ikke var i samsvar med målet om avbyråkratisering i forvaltningen, svarer Grønvik.

Les også: Flere får vern

Den nye forskriften

– Hva foreslo dere i forskriften?

– Vårt endelige forslag la opp til langt større fokus på skadeforebyggende tiltak, for å sikre at de beste skadeforebyggende tiltakene ble vurdert og at felling i størst mulig grad skulle unngås. Forslaget innebar derfor at kommunen eller fylkesmannen skulle vurdere og veilede om skadeforebyggende tiltak i større grad enn i dag. Dette både for å gjøre skadeforebyggende tiltak bedre kjent, men også for at man skulle forsøke å få en ensartet praksis.

– Hva har skjedd etter at dette forslaget ikke ble akseptert?

– Vi valgte å innta skadefellingsforskriften i en større forskriftsrevisjon vi nå jobber med, og som vi har som mål å få på høring før sommeren. Dette består i å samle flere forskrifter på viltfeltet til én viltforskrift.

Den nye forskriften vil omhandle følgende:

* Felling av vilt som gjør skade.

* Hold og oppdrett av vilt.

* Innfanging og innsamling av vilt for vitenskapelige formål.

* Åte.

* Preparering, merking og registrering av dødt vilt.

Les også: Planer for å redde arter uteblir

– Ingen rapporteringsplikt

– I hvor stor grad skjer det skadefelling av vilt i dag?

– En svakhet ved dagens forskrift er at det ikke er rapporteringsplikt for felling utført av privatpersoner. Dette vil vi foreslå i den nye forskriften, svarer Grønvik.

– Men så langt er det ingen som vet hvor mange eksemplarer av de ulike artene som felles?

– Det finnes ikke noe tallmateriale på hvor mye som faktisk felles i medhold av forskriften.

– Kan du nevne noen eksempler på hva slags skadefelling som skjer?

– Kommunene gir i nokså stor utstrekning fellingstillatelser på grågås som beiter på jordene om våren. Et annet klassisk tilfelle er spurvefugler som forviller seg inn i bakerier, restauranter eller andre steder hvor det produseres mat eller næringsmidler, og som det ikke lar seg gjøre å få ut. Skadefelling er da nødvendig for å unngå smittefare.

Norsk Ornitolologisk Forening (NOF) er sterkt kritisk til at skadefellingsforskriften fra 1997 fortsatt er gjeldende.

– Man kan altfor lett skyte rødlistede fugler. Det er ikke en moderne naturforvaltning verdig, og sjelden virksomt, sier naturvernrådgiver Martin Eggen.

Det siste året har NOF klaget på og jobbet med skadefellinger av blant annet ærfugl, gjess og ulike måkearter.

Les også: – Reverserer naturvernet

For omstendelig for regjeringen

For regjeringen «er det et mål å ikke innføre mer omstendelige prosedyrer for menigmann enn det som er nødvendig».

Det er tilbakemeldingen Dagsavisen får på spørsmålet om det er viktigere for regjeringen å avbyråkratisere enn å redde truede arter.

– Ikke i samsvar

Som det går fram av  hovedsaken på disse sidene, ble Miljødirektoratets forslag til ny skadefellingsforskrift stanset fordi  «det ikke var i samsvar med avbyråkratiseringen i forvaltningen».

Som Dagsavisen har skrevet tidligere, har denne ambisjonen om å avbyråkratisere, også fått store konsekvenser for antallet ansatte i mellom annet Miljødirektoratet, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.

Dagsavisen har også spurt regjeringen, ved Klima- og miljødepartementet, om avbyråkratisering også vil stå sentralt når regjeringen skal vurdere Miljødirektoratets nye forslag til forskrift som blant annet skal omfatte skadefelling.

– Opptatt av mangfold

Statssekretær Lars Andreas Lunde (H) svarer følgende i en epost:

– Denne regjeringen er opptatt av å ta vare på naturmangfoldet. Den 18. desember 2015 la regjeringen frem en omfattende norsk handlingsplan for naturmangfold. Handlingsplanen inneholder blant annet tiltak for å ta vare på truede arter, begynner han.

– Samtidig er det et mål å ikke innføre mer omstendelige prosedyrer for menigmann enn det som er nødvendig. Dette var bakgrunnen for at departementet i dialog med Miljødirektoratet kom til at det var hensiktsmessig at direktoratet foretok en ny gjennomgang av forskriftsutkastet som da forelå, fortsetter Lunde.

– Departementet vil ha en dialog med Miljødirektoratet når nytt forskriftsutkast foreligger. Hensynet til truede arter vil være et viktig hensyn i departementets vurdering, avs-lutter han.

Disse artene kan felles

Her er oversikten over artene som kan felles uten særskilt tillatelse: Hettemåke, fiskemåke, gråmåke, svartbak, bydue, ringdue, svarttrost, gråtrost, måltrost, rødvingetrost, skjære, kråke, ravn, gråspurv, hare, rødrev, røyskatt, mink, mår og grevling.

Kommunen kan gi tillatelse til felling av følgende arter: Storskarv, toppskarv, gråhegre, grågås, kanadagås, ærfugl, siland, laksand, tjeld, krykkje, grønnspett, svartspett, flaggspett, kjøttmeis, kaie, korn­kråke, stær, pilfink, bokfink, grønnfink, dompap, gulspurv, viltlevende kanin og ekorn.

Fylkesmannen kan gi tillatelse til felling av disse artene: Knoppsvane, kort­nebb­gås, hønsehauk, spurvehauk, makrellterne, rødnebbterne, flaggermus og oter.

Stripegås, snøgås og kvitkinngås kan felles i ni fylker i Sør-Norge.