Overvåker læresteder

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vedgår at de følger studenter ved norske studiesteder.

– Det er egne ansatte som jobber med dette temaet, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST.

Overvåkingen gjelder utenlandske studenter som legger opp til et studieløp som utfordrer loven for å hindre overføring av kunnskap og teknologi. Den omhandler blant annet forbud mot overføring av sensitiv teknologi og kunnskap.

LES OGSÅ: Regjeringen lettet over at de unge velger «riktig» fag

Overvåker

Studentene risikerer å bli sendt hjem om de er fra risikoland. I 2013 vurderte PST 350 søkere, hvorav drøyt 60 ble nektet opptak.

– Dette krever ulike former for fagkompetanse, både innenfor fagene det er snakk om, men også etterretning. I og med at vi er en sikkerhetstjeneste så sitter vi på unik informasjon i tillegg til de åpne kildene, sier Bernsen i PST.

Det er studenter fra for eksempel Nord-Korea, men særlig Iran, som vurderes fortløpende av PST.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Våpen

Denne overvåkingen er et av feltene som inngår i arbeidet mot spredning av masseødeleggelsesvåpen, vedgår Bernsen som trekker fram Iran som det mest aktuelle landet.

– Hvilke land som er ute etter teknologi er relativt konstant. Dette er land som ikke forholder seg til internasjonale regelverk, sier Bernsen. Han bekrefter at også Nord-Korea er blant dem.

LES OGSÅ: Brende kaller atomavtalen med Iran historisk

Kritikk

Norsk Studentorganisasjon er kritiske til PSTs overvåking.

– Vi mener at en kollektiv overvåking basert på nasjonalitet aldri er greit. Skal det overvåkes må det gjøres basert på vurdering av et enkelt individ, på samme måte og på samme vilkår som norske statsborgere, sier internasjonalt ansvarlig i Norsk studentorganisasjon Helge Schwitters.

– Vi var ikke kjent med PSTs overvåking. Vi forstår det slik at PST gjør dette på grunn av Norges fortolkninger av sanksjonene vi har overfor Iran. Det betyr ikke at vi er enige i en slik overvåking, sier Schwitters videre.

Iranske Hamideh Kaffash og to andre stipendiater ble i fjor kastet ut etter et halvt år i Norge, uten å ha blitt ferdig med studiene ved NTNU.

UiO

Ved Universitetet i Oslo (UiO) har de studenter fra risikoland som er tatt opp ved studier til høsten.

– UiO har søkere fra de berørte landene. UiO vurderer søkere etter kriteriene satt av UD i retningslinjene for kontroll med kunnskapsoverføring fra februar 2015. Vi har foreløpig ikke hatt noen søkere som i henhold til retningslinjene har blitt nektet opptak med bakgrunn i eksportkontrollregelverket eller sanksjonsforskriftene, skriver viserektor Knut Fægri i en e-post til Dagsavisen.

LES OGSÅ: Rolfsen-saken: PST mener å ha avgjørende bevis i filmmateriale

Regelverk

Fægri er klar på at de følger regelverket fra norske myndigheter.

– Samtidig ser vi på studieutveksling som svært positivt, og som et viktig bidrag både for å etablere og styrke relasjoner mellom kunnskapsinstitusjoner og land. Kunnskap og høyere utdanning er viktig for å understøtte positiv utvikling i land som ellers kan være preget av autoritære krefter, skriver viserektor Fægri.

Han peker på at retningslinjene nevner søkere fra Iran og Nord-Korea spesielt. De lister også opp ulike fagområder som skal særlig vurderes. For mastersøkere gjelder dette områdene:

• Biovitenskap, inkludert bioteknologi.
• Biokjemi.
• Kjemi, herunder kjemisk prosessteknologi.
• Fysikk, inkludert nukleærfysikk.
• Luftfart og luftfartsteknologi.

Utfordringer

Begrensing av kunnskapsoverføring (immateriell teknologioverføring) byr på problemer, innser Bernsen i PST.

– Det er selvfølgelig ikke slik at man bare kan ta kunnskap ut av hodet på folk. Vi må være tidlig ute og gjennomgå dem som søker, sier Bernsen.

PST vedgår at det er desidert flest iranere som PST har anbefalt å nekte opptak ved norske studiesteder.

– Men dette er et vanskelig tema for kunnskap skal jo i utgangspunktet flyte fritt over grensene, sier Bernsen.

Høgskolen

Ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er det ingen slike saker, får Dagsavisen opplyst.

– Sånn generelt vil ikke disse sakene komme ved opptak. Vi har ikke anledning til å avvise søkere på bakgrunn av hvor de kommer fra. Opptaksordskriften åpner ikke for den muligheten. Det går mer på hva studentene gjør videre i studieløpet, ved valg av masteroppgave for eksempel. Det skal veldig mye til for å kunne begrense en students valg av emner, sier Ellen Merethe Magnus, seksjonssjef for analyse og kvalitetssikring ved HiOA.

Det er få studier ved HiOA som vil falle inn under denne risikovurderingen, men enkelte master- og doktorgradsoppgaver kan gjøre det. Dette vurderes fra student til student.