ROS-rapporten slakter beredskapen

Både Göteborg og Helsingfors, som er omtrent samme størrelse som Oslo, har et langt bedre utrustet brannvesen. Helsingfors har fire stigebiler, Göteborg fem. Også mannskapsmessig kommer Oslo dårligst ut, med en minimumsbemanning på fire barnnfolk per mannskapsbil.

Stockholm som er en langt større by enn Oslo, har åtte stigebiler, mens København har fem.

I områder i Oslo med mange høyblokker, har ikke ytterstasjonene egne stigebiler. Det medfører at responstiden blir lengre.

I starten av desember kom den mye omtale Ros-analysen ( risiko og sårbarhetsanalysen) ut og den avdekker et svekket brannvesen,  som i tillegg til flere andre svakheter,  mangler mellom ti og fjorten brannfolk døgnet rundt.

Les også: - Farlig lav brannberedskap

Bekymring for høyden

- Ut i fra at etatens høyderedskaper i praksis utgjør sekundær rømningsvei, vurderes det at innsatstiden for etatens høyderedskaper til boligblokker med ett trapperom er for lang i enkelte deler av byen. Dette gjelder særlig blokkbebyggelsen på østsiden av- og lengst nord i Groruddalen, på øst- og sørsiden av Østensjøvannet og blokkbebyggelse på Lambertseter og lengre sør, sier en brannmann Dagsavisen har snakket med.

Han er bekymret for beredskapen.

I dag er stigebilene plassert på Hovedbrannstasjonen, Briskeby og Sagene.

- Det finnes også eldre bygninger som er høyere enn rekkevidden på etatens høyderedskaper og hvor det er forsamlingslokaler/utested i toppetasjen. Dette gir potensiale for et høyt antall personer som er sperret inne ved brann og som Brann- og redningsetaten ikke vil ha mulighet til å redde med dagens høyderedskaper, sier han videre.

I hele år har det vært en pågående debatt om beredskapen til Oslo brann- og redningsetat (OBRE). Det startet med en kronikk av brannmann Jørgen Lie i Dagsavisen i mars, hvor han satte fokus på bemanningen og bekymring for beredskapen. Siden har brannberedskapen blitt et tema blant politikerne, og byrådet har gått inn med ekstra penger. Og de har gitt 40 millioner til rehabilitering av Hovedbrannstasjon, mens de venter på å få bygget en ny.

Men dette er ikke nok.

13 millioner ekstra

Selv etter mye fokus i mediene og flere bekymringer fra tillitsvalgte mente ledelsen i brann- og redningsetaten at dagens beredskap er forsvarlig. I sommer fikk forøvrig brann- og redningsetaten 13 millioner ekstra i bevilgninger etter at saken ble kjent i media etter Jørgen Lies varsling, og minimumsbemanningen gikk umiddelbart opp fra 49 brannfolk på vakt, til 51 også på dagtid i juli etter at midlene kom inn.

-  Et skritt i riktig retning, sa leder i Oslo Brannkorpsforening, Bjørnar Aron Aronsen, til Dagsavisen 4 juli i år.

- I Lie sitt innlegg ble det vist til tall som sammenlignet Oslo med andre byer. Disse viser et stort gap mellom antall brannfolk per innbygger i Oslo, kontra andre byen i Norge og Norden, la han til.

På bakgrunn av dette har de tillitsvalgte i Oslo brannkorpsforening gått ut og bedt om høyere bevilgninger og flere stillinger, og hevdet at minimumsbemanning må økes til 61 mannskaper i Oslo. I dag er den på 51 mannskaper.

I revidert budsjett fikk også brann- og redningsetaten seks millioner til drift og 20 millioner til investeringer etter at de ansatte ropte varsko, men selv etter dette har det kommet frem at flere av etatens brannbiler må stå parkert og ubemannet på sine respektive stasjoner.  I et tilfelle måtte brannfolka rykke ut på en boligbrann i nærområdet uten å ha med seg bilen med slukkevann.

- Hvordan etaten kan ha brannbiler ute av drift og fremdeles hevde at beredskapen er forsvarlig er svært bekymringsverdig, sier en annen brannmann Dagsavisen har snakket med.

Behov

Hovedverneombud Ole Andre Olsvik i OBRE er klar på at behovet for både mannskaper og utstyr er til stede.

- Som ROS-rapporten viser, så trenger vi 61 mannskaper til enhver tid. Og når det gjelder stigebiler, er behovet en til, samt en i reserve for ekstreme tilfeller, sier Olsvik, til Dagsavisen.

Olsvik har vært med på å lage ROS-rapporten.

- Det er en usminket, omfattende og ærlig rapport, sier han.

Olsvik er også opptatt av at størrelsen på brannstasjonene ikke holder mål.

- Smestad brannstasjon, som er relativt ny, var for liten den dagen vi fikk nøkkelen. I dag må vi lagre utstyr utenfor. Vi kan gjerne ansatte flere mannskaper, men ett av problemene er at vi ikke har plass og fasiliteter nok på stasjonene, sier han til Dagsavisen.

Les også: Tar brannvarselet på alvor

Vil gi fem millioner

Torsdag skal budsjettet for 2015 vedtas i Oslo bystyre. Der vil Ap foreslå å plusse på med fem millioner kroner for brannvesenet. Et forslag de ikke regner med å få gjennomslag på, siden de ikke har flertall i bystyret.

-  Men det er viktig å sette fokus på dette, sier Aps fraksjonsleder i miljø- og samferdselskomiteen, Abdullah Alsabeehg til Dagsavisen.

- OBRE har store utfordringer når det gjelder bemanning og utstyr, legger han til.

- Beredskapen er forsvarlig

På bakgrunn av ROS-analysen vil Ap sette ned en egen arbeidsgruppe som skal gå gjennom ROS-analysen.

- Vi vil ha en plan for utskiftning av utstyr. Og det er et tankekors at det ikke er stigebiler ved de stasjonene som er i ytterkantene i Oslo. Oslo fortettes, og det bygges stadig høyere. Vi vil også se på behovet for høyere stiger. Men i første omgang er det en forsvarlig bemanning vi er opptatt av. Og vi har fått tydelige signaler på at den ikke er forsvarlig, sier han.

- Frp har foreslått å øke bevilgningene til brannvesenet med sju millioner kroner. Tre til økt beanning og fire til utsyr, sier Carl I. Hagen til Dagsavisen.

Han er Fremskrittspartiets mann i miljø- og samferdselskomiteen.

- Hvis ikke vi får flertall for vårt forslag, vil vi stemme for Aps forslag på fem millioner kroner, legger han til.

- Vi skjønner brannvesenets frustrasjon, og vi må bruke pengene der vi trenger det, sier Hagen.

Per-Trygve Hoff (H), som også sitter i miljø- og samferdselskomiteen, kjenner godt til rapporten.

- Som ledelsen i brannvesenet sier, så ligger reaksjonsevne i mer enn nøkkeltallene. Men det gir nyttige indikasjoner, sier han.

- De som er ute og slukker branner, er de som er oppgitt over forholdene. Lyttere dere til dem?

- Vi lytter til dem, og vi forsøker å få pengene til å strekke til. Vi har budsjetter å forholde oss til. Vi opplever at de som roper høyest, er fagforeningene. Og det er deres oppgave å si fra.  Sitasjonen mindre kritisk enn det fagforeninga fremstiller det som, sier bystyremedlem Per-Trygve Hoff til Dagsavisen.