Oppgjørets time

På gården i Kurefjordveien har hun akkurat tatt imot et stort lass settepoteter. I den nybygde låven står stikk-løken klar til å settes i jorda; den skal bli til ny matløk til høsten.

– Denne låven bygget vi i fjor. Det var ikke billig. Da er vi avhengige av å få en god pris for løken i andre enden, sier hun.

Kravet fra et samlet bonde-Norge lyder i år på 950 millioner kroner. Det vil gi bøndene en gjennomsnittlig inntektsøkning på 24.200 kroner per årsverk.

Ullestad er bekymret for rekrutteringen til yrket dersom kravet ikke innfris:

– Det må være økonomisk lønnsomhet i å produsere mat. Jeg vil at mine barn skal kunne leve godt dersom de overtar. De skal kunne ha litt fri innimellom. For jeg tror de blir skremt av å se på oss eldre, som de syns jobber mye og tjener lite, ser hun.

Men statistikken ser mørk ut: Hvert år kaster i overkant av 50 Østfold-bønder inn håndkleet. Det viser statistikk fra fylkeskommunen, og da har de trukket fra dem som kommer til. Frafallet tilsvarer altså omtrent én bonde i uka.

Les portrett: Bondeopprøreren

Les kommentar på Nyemeninger.no: Jordbruk(-og kast)oppgjøret

– Ikke en god følelse

Leder i Østfold bondelag, Martha Mjølnerød, påpeker paradokset i at regjeringen ønsker en økning i matvareproduksjonen på én prosent hvert år, i tillegg til at de ønsker billigere mat for folk flest.

– Mantraet til dagens regjering og landbruksministeren er billigere mat. Det oppfatter jeg som at de ønsker at prisen i butikk skal ned. Som råvareprodusenter kjenner vi sårbarheten for råvareprisen på kroppen. For vi kan ikke styre alt selv. Varene skal bearbeides i Norge, og det er kostnader vi ikke rår over, men som likevel er med på å bestemme prisen, sier hun.

Ullestad i Rygge er enig:

– Vi lever hele tida med en usikkerhet, og det er ikke en god følelse, sier hun.

Les Dagens leder: Finger'n i jorda!

Allerede spenning

Jordbrukets krav om en ramme på 950 millioner kroner er tenkt finansiert gjennom en økning i budsjettoverføringene på 490 millioner kroner. Kravet forutsetter også at inntektsmulighetene i markedet øker med 380 millioner kroner.

Det er sistnevnte forbrukerne vil merke på lommeboka, selv om det fordelt på antall husholdninger, neppe kan sies å svi nevneverdig.

I tillegg kommer inntektsvirkning fra jordbruksfradraget på 55 millioner kroner, samt overførte midler fra 2014-budsjettet på 25 millioner kroner.

– Vi syns dette er en nøkternt krav, sier Mjølnerød.

Men statens forhandlingsleder, Leif Forsel, kontrer:

– Jeg har litt vanskelig for å slutte meg til at dette kan sies å være moderat. Vi har et krevende utgangspunkt for de videre forhandlingene, sier han til NTB.

Tilbake i Rygge må Berit Ullestad haster videre.

– Vi har nok nådd maks av hva vi kan effektivisere nå. Vi løper mer og jobber hardere enn før, sier hun.

I fjor sto Ullestad i frontlinjen da bøndene protesterte mot landbruksminister Sylvi Listhaug. Det håper hun å slippe i år.

– Det er krevende, særlig i en så travel tid som det våren er.