Innenriks

– Oljekrisa går på sikkerheten løs

Fagforeningene i oljeindustrien roper varsko om sikkerheten i olja.

Bilde 1 av 2

Lav oljepris gjør at det må spares i oljebransjen. Flere fagforeninger mener at en rekke oljeselskaper legger press på underleverandørene, for at de skal gi lavest mulige anbud.

Både oljefagforeningene NITO, SAFE og Industri Energi heiser det røde flagget.

– Vi ser et sterkt krav fra eierne om å redusere kostnadene. Det letteste er å presse underleverandørene, for å få bedre lønnsomhet. Mer skal gjøres på kortere tid, uten at det legges noen teknologiske forbedringer til dette. Alle vet at jo mindre tid du får til å gjøre en jobb, jo dårlige blir det. Alle yrkesgrupper kjenner seg igjen i dette, sier leder Leif Sande i Industri Energi til Dagsavisen.

Han mener sikkerhetskulturen i Nordsjøen er truet.

Les også: 20.000 krever at Super Puma settes på bakken

Tre viktige farer

Dette er blant det fagforeningene reagerer på:

At Statoil krever at helikopterselskapet Bristow skal fly flere timer i døgnet og ha kortere opphold mellom hver avgang. De truer med bøter om helikoptre er forsinket.

Tiden for tekniske sikkerhetskontroller er foreslått redusert til en halv time.

Oljeselskapene kutter i ansattes opplæring og trening og de holder seg kun til kurs pålagt av myndighetene.

Jorunn Birkeland er leder for petroleumsutvalget i fagforeningen NITO. Hun mener det er viktig å få på plass en bred debatt.

– Det er viktig at det kommer en bred samfunnsdebatt om hva slags sikkerhetsnivå vi egentlig ønsker å ha på norsk sokkel i en situasjon der det er dårlig økonomi i bransjen, sier hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Vi er ikke usårbare

– Politiske myndigheter som representerer største eier av Statoil har en vesentlig rolle i å sette standard. Men det er vi, det norske folk, som egentlig eier virksomheten, sier Jorunn Birkeland.

Hun mener det er viktig at det blir stilt krav til oljebransjen.

– Vi kan definere premisser og krav til kvalitet og sikkerhet. Det er ikke en «naturlov» som Statoil og de andre oljeselskapene alene skal ha ansvar for. Det er et bredt ansvar. Politikerne skal ikke detaljstyre, men legge premissene, de har myndighetsansvaret. Hvis man vil at oljebransjen skal drive annerledes må politikerne stille andre krav.

Hun mener det er viktig å huske på at man ikke er usårbar.

– Mange er bekymret for at den alvorlige økonomiske krisa kan gå utover sikkerheten på sokkelen. Vi har hatt ti gode HMS-år, uten dødsulykker. Først ulykken lille-nyttårsaften, og nå denne alvorlige helikopterulykken er en vekker. Vi er ikke usårbare. I kostnadsdiskusjonen må vi ikke glemme det, sier hun.

Og det er ikke bare de i bransjen som bør bry seg.

– Dette angår egentlig hele Norge. Vår velstand hviler jo i stor grad på arbeidet som er gjort på norsk sokkel de siste 40 år. Hvis ikke vi klarer å drive sikkert så rammer det hele vår økonomi og velstand.

Les også: – Ønsker ikke disse helikoptrene

Statoil: – Ikke avklart

Statoil skal ha en egen gransking av de mer bakenforliggende årsakene til helikopterulykken, der vil også ansatte bli representert. Morten Eek, som er pressetalsmann for norsk sokkel i Statoil sier:

– Det er presentert som en mulighet for oss at helikoptrenes snutid skal være kortere, men vi har ikke tatt noen beslutning om det. En forutsetning for oss er at sikkerhetsnivået ivaretas fullt ut. Hvis det blir aktuelt å redusere snutid i kontrakten, vil vi involvere verneapparat og alle relevante instanser, sier han.

– Generelt er helikoptersikkerheten godt ivaretatt i Norge. Det er nesten 20 år siden forrige ulykke der liv gikk tapt. Men vi skal ikke hvile på laurbærene, og det er denne ulykken en påminnelse om, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp), til NTB.

Dagsavisen har vært i kontakt med Olje- og energidepartementet, som har takket ja til å svare på et senere tidspunkt.

Les også: – Vi tenker mest på de der hjemme

Må sikre kompetansen

Dagen før helikopterulykken la Petroleumstilsynet fram en bekymringsmelding om økt risiko for storulykker, blant annet økt antall gasslekkasjer.

– Arbeidet for å hindre storulykker krever høy kompetanse og grundig arbeid både på land og på anleggene. Risikoen kan være skjult, og utvikle seg snikende på grunn av en teknisk feil som er gjort flere år tidligere, sier Birkeland videre.

Birkeland peker på at mange erfarne fagfolk og ingeniører nærmer seg pensjonsalderen, og mener bransjen må sikre erfaringsoverføring.

– Tidligere hadde vi også mange flere ingeniører ute på plattformene, noe som ga dem verdifull praktisk erfaring og risikoforståelse. Nå arbeides det mer fra land, og gjerne mot flere anlegg samtidig, sier Birkeland til Dagsavisen.

Henrik Fjeldsbø er leder for HMS-utvalget i IndustriEnergi. Han sier at nedskjæringene i oljesektoren går utover sikkerheten.

Les også: Havarikommisjonen: Teknisk svikt årsak til ulykken

– Krevende

– Når du må bale med tankene på huslånet hjemme, og ikke vet om du er den neste som blir oppsagt, er det krevende. Hvis du da gjør en sikkerhetskritisk jobb ute på plattform, kan det øke risikoen for at kan skje noe alvorlig på ditt skift.

Fjeldsbø sier at ansatte da kan bli reddere for å varsle.

– Det gir økt sannsynlighet for det vi kaller «stille» eller «skjulte avvik», sier han.

Mer fra Dagsavisen