Innenriks

Oljefondet har kullsviertro på kull

Oljefondet har doblet eierandelen i gruveselskapet BHP Billiton, en av verdens verste klimaforurensere. – Men det er likevel noen positive utviklingstrekk.

– BHP Billiton er globalt sett en av de 20 største klimaforurenserne. Historisk sett har selskapet sluppet ut en halv prosent av alt som er sluppet ut av klimagasser, opplyser Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.

Dårlig butikk

Statens pensjonsfond utland, også kjent som Oljefondet, er nå verdt nær 7.000 milliarder kroner, og er det største fondet av sitt slag i verden. I går kunne fondets sjef, Yngve Slyngstad, og sentralbanksjef Øystein Olsen legge fram resultatene for i fjor. Samlet sett var avkastningen på 7,6 prosent, noe som tilsvarer 544 milliarder kroner.

Men gruvegiganten BHP Billiton, som blant annet er en enorm kullprodusent, har ikke vært god butikk. Verdien av aksjene har falt med over 2,3 milliarder kroner, selv om Oljefondet har kjøpt seg opp i selskapet.

Eierandelen er økt fra 1,15 til 2,47 prosent for den delen av selskapet som er notert på børsen i London. Eierandelen er økt fra 0,42 til 0,93 prosent for den delen av selskapet som er notert på den australske børsen.

Også nedsalg

Disse oppkjøpene framstår som påfallende på mer enn én måte. Samtidig som Oljefondet har kjøpt seg opp i BHP Billiton, har det nemlig solgt seg ut av et titall andre kullselskaper. Disse nedsalgene er en videreføring av lignende nedsalg i 2013. Da gikk Oljefondet blant annet ut av seks indonesiske kullselskaper.

Som om ikke det var nok: BHP Billiton har nå innledet et samarbeid med et av disse indonesiske kullselskapene, ifølge Framtiden i våre hender.

– Det er bra at Yngve Slyngstad har begynt å selge seg ut av kullselskaper, men det er åpenbart at han ikke kommer i mål med dette på egen hånd. Det viser eksempelet med BHP Billiton, sier Hermstad.

– Slyngstad trenger klare retningslinjer fra sine oppdragsgivere, stortingspolitikerne, for mer offensivt å kunne gå ut av kull. Det vi har funnet ut, er at Oljefondet har eierandeler i nærmere 650 selskaper som enten bryter kull eller brenner kull, tilføyer han.

– Flertall mot kull

I desember anbefalte et ekspertutvalg, ledet av siviløkonom Martin Skancke, at Oljefondet måtte fortsette å investere i kullselskaper, og bruke sin eiermakt til å tvinge fram omstillinger i disse selskapene. I løpet av våren skal saken debatteres i Stortinget.

– Der er det et flertall for å selge seg ut av kull, påpeker Hermstad.

– Hvorfor er det så viktig at Oljefondet får beskjed om å selge seg ut av kull?

– Kull er den energiformen som har de største klimautslippene, og det finnes enorme kullreserver i verden. Hvis vi velger å brenne store deler av disse reservene, vil det i seg sjøl være det samme som å ødelegge klimaet, svarer Hermstad.

Fagsjef i WWF-Norge, Arild Skedsmo, er enig med sin navnebror i at Oljefondet nå må få opp farten og komme seg ut av fossile energiselskaper fortest mulig.

– Oljefondet bør starte med kull. Det er en industri som aldri kan bli bærekraftig. Vi forventer nå at stortingsbehandlingen i løpet av våren ender med at det blir gitt klare politiske føringer om dette, sier Skedsmo.

En oversikt utarbeidet av WWF-Norge, viser at Oljefondet har investert i 117 av de 200 selskapene med de største fossilreservene. Til sammen er det snakk om investeringer på 251 millarder kroner, fire milliarder mer enn i 2013.

– Positiv utvikling

påpeker Skedsmo.

– I tillegg til at Oljefondet har solgt seg ut av en del kullgruver, har det også solgt seg ut av oljesand og kraftproduksjon basert på kull. Det viser at også Oljefondet ser at det skjer store ting i verden nå, og at risikoen ved å investere som før, kan bli uholdbarg høy for fondet som en investor.

Oljefondet videreførte i 2014 «vårt arbeid knyttet til avskoging, gruvedrift og klimagassutslipp. Basert på blant annet disse analysene valgte vi å selge oss ut av 49 enkeltselskaper der vi vurderte at det var høy usikkerhet knyttet til bærekraften i forretningsmodellen», går det fram av Oljefondets egen oppsummering av 2014.

Oljefondet fortsatte også med sine investeringer i miljøteknologi, i tråd med et mandat fra Finansdepartementet. Det tilsier at Oljefondet skal investere mellom 30 og 50 milliarder kroner i slik teknologi.

Portoføljen av miljørelaterte aksjeinvesteringer hadde en samlet markedsverdi på 42 milliarder kroner, og var investert i 220 selskaper ved utgangen av 2014. Disse investeringene hadde en avkastning på 5 prosent, altså hele 2,6 prosent lavere enn den samlede avkastningen for Oljefondet.

– Denne avkastningen går litt opp og ned. Vi får sammenligne igjen om noen år med avkastningen på fossilaksjene, kommenterer Skedsmo.

Også Arild Hermstad i Framtiden i våre hender, tror det vil lønne seg, både for miljøet og rent økonomisk, å satse videre på miljøteknologi.

– Det viktigste er å tjene penger på lang sikt, og ikke å måle gevinsten ut i fra ett årsregnskap. Den grønne omstillingen kommer, og den kan komme fort. Derfor er disse investeringene viktige.

Mer fra Dagsavisen