Økonomer med advarsel til Siv

I dag vil 3/4 flertall av Stortinget stemme ja til norsk tilknytning til EUs finanstilsyn. Det er den største suverenitetsavståelsen til EU siden 1992, da EØS-avtalen ble inngått.

I et opprop kommer 16 samfunnsøkonomer med en siste advarsel til finansminister Siv Jensen og landets folkevalgte:

– Vi vet ikke hvordan våre finansielle ressurser kan bli trukket med i det EU kaller «burden sharing». Hva skjer hvis det oppstår en stor ny krise? Det vet vi ikke, men det vi vet er at det vil komme nye kriser. Det kan være veldig farlig. Jeg mener vi vil stå sterkere alene, sier Erik Reinert, som er en av landets mest kjente samfunnsøkonomer.

Les også: Stortinget vil ikke utsette betent EU-sak

Burde vært utsatt

Stortinget har fått fem uker på å hastebehandle saken. Senterpartiet har ved tre anledninger fremmet forslag om utsettelse. Hver gang har de blitt nedstemt. Økonomene mener Stortinget i første omgang burde ha utsatt saken. Det er det særlig tre grunner til:

Brexit: Om ti dager sier britene ja eller nei til å fortsatt britisk EU-medlemskap. Svaret er av stor betydning for EUs finansmarked.

Island: Alle tre EFTA-land må ha behandlet spørsmålet, før et vedtak er en realitet. Det islandske Alltinget skal ikke behandle saken før etter sommeren.

Saken er for dårlig utredet.

– Hvis britene sier nei til EU, er det null sjanse for at Stortinget vil si ja til tilknytning til EUs finanstilsyn. Det er derfor det er en så enorm hast. Om vi hadde ventet litt og gitt oss selv litt bedre tid, ville ikke det påvirket interne EU-prosesser. Sakspapirene på Stortinget er på over 600 sider. Hvor mange stortingsrepresentanter har lest dette? Ikke mange. Island venter, det burde vi også, sier Rune Skarstein, førsteamanuensis emeritus i sosialøkonomi ved NTNU.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Utestenges

Men aller viktigst: Økonomene går sterkt i rette med argumentene for hvorfor Norge må si ja til å bli underlagt EUs finanstilsyn. Finans Norge og finansminister Jensen har hele veien argumentert med at norske banker får dårligere vilkår dersom finansnæringen ikke blir den del av EUs indre markedet.

«Avtalen vi har fått på plass, sikrer norske finansinstitusjoner adgang til sitt viktigste marked, som de ellers ville vært stengt ute fra», hevdet Jensen i Stortingets spørretime i mai.

Tull, sier Reinert og Skarstein, som viser til at sveitsiske banker opererer i EU uten å tilpasse seg EUs finanstilsyn.

Les også: Eneste venstremann som sier nei til EUs finanstilsyn

Nær løgn

– Når Sveits har fått til en annen løsning, burde vi få til det samme. Dette er fullstendig fortiet i debatten. Amerikanske banker operer i store deler av Europa uten at the Federal Resvere er underlagt EUs finanstilsyn. Hvorfor klarer Sveits og USA dette og ikke vi? sier Reinert.

– Det nærmer seg løgn. De sveitsiske bankene har ikke møtt hindre. Det vil ikke norske heller. Spørsmålet ligger utenfor EØS-avtalen, derfor bryter vi ikke EØS-forpliktelser om vi sier nei. Det står ingenting i dokumentene om at tredjeland skal holdes utenfor finansmarkedene i EU. Det er det Sveits har notert seg, sier Skarstein.

Reinert mener norske myndigheter er for servile i møte med EU, og er kritisk til at særlig Arbeiderpartiet er tause i debatten.

– Norge står som husmenn med lua i hånda. Mangelen på tvil i Ap er forbausende. Er det ettervirkninger etter maktdagene? Vi vet at Ap fikk stor makt over DNB, har makten også gått andre veien, spør Reinert.

– Er det for å binde Norge fastere til EU? spør Skarstein.

Les også: Tror EU vil ta mer makt over Norge

Råttent tilsyn

Et annet argument for å si nei, er at det norske finanstilsynet har fungert godt på egen hånd. Hvordan Norge agerte under finanskrisen, er et eksempel. Spørsmålet er om vi vil ha like frie rammer, dersom det er EU som dikterer reglene.

– Vi er et annerledesland med store finansielle ressurser. Det som passer tyske og franske banker, passer ikke oss, sier Reinert.

– Det er ikke sikkert EUs finanstilsynet vil handle i samsvar med norske interesserer. Hvorfor skal de det? spør Skarstein.

I tillegg har EUs finanstilsyn svin på skogen som er vanskelige å overse: Ifølge økonomene er det et råttent tilsyn som ikke følger spillereglene som gjelder ved konkurser. De viser til tre skrekkeksempler: Irland, Kypros og Hellas. Fellesnevneren er at europeiske banker er reddet på bekostning av irske, kypriotiske og greske skattebetalere, småsparere og konsumenter.

– At finanssektoren kan bli som en parasitt som krymper realøkonomien ser vi tydeligst i Hellas. Ordnede konkurser er en viktig del av kapitalismen. I disse landene har EUs finansielle institusjoner operert hinsides alle spilleregler og etikk. Dette er ikke en institusjon vi bør bli medlem av, sier Reinert.

Debatt: Fem EU-myter om finanstilsyn

Opprop fra 16 norske samfunnsøkonomer

Norske samfunnsøkonomer sier nei til overføring av tilsyn og kontroll med norsk finanssektor til EU.

Finansminister Siv Jensen ønsker å gi bort tilsynet og kontrollen med norsk banksektor til EU. Tilknytningen til EUs overnasjonale finanstilsyn i EØS betyr at nasjonalt tilsyn, regelverksutforming og sanksjonsmuligheter på finanssektoren svekkes. Overvåkingsorganet ESA skal fatte bindende vedtak med direkte virkning for norske myndigheter og finansforetak. Teksten til vedtakene skrives av EUs tilsynsbyråer, som i praksis blir det nye finanstilsynet også for Norge.

Opprinnelig var hensikten med EUs finanstilsyn å gripe inn i den oppblåste finansekspansjonen som flere og flere mener var den utløysende årsaken til finanskrisen fra 2008. Siden er tvert imot videre liberalisering av finanssektoren blitt det rådende målet. I stedet for styrket samfunnskontroll med finanssektoren, er EU-tilsynet rettet inn på å sikre fri flyt av kapital og et fritt indre marked for finanstjenester. Det gir en svært dårlig sikring mot fremtidige finanskriser.

Å overføre tilsynet og kontrollen med norsk banksektor til EU er en svært lite gjennomarbeidet idé. Akkurat dette er hovedproblemet: At Siv Jensen har presset gjennom en hastebehandling av saken, som i praksis gjør det umulig med en grundig utredning og offentlig debatt om noe så viktig som å gi fra seg suverenitet.

Allerede 13.juni skal det stemmes i Stortinget. Men dette er en større sak enn at den kan behandles i all hast. Det er den største beslutningen om overføring av suverenitet siden EØS-avtalen ble inngått. Det er første gang siden 1992 at man må ta i bruk Grunnlovens paragraf 115 som krever tre fjerdedels flertall.

Det er derfor mulig å hindre dette, særlig hvis Arbeiderpartiets representanter våkner opp. Som samfunnsøkonomer sender vi her et tydelig signal om at de må gjøre nettopp det, og det må de gjøre raskt.

Rune Skarstein
Erik Reinert
Roger Hammersland, samfunnsøkonom  
Silje Meskestad
Magnus Våge Knutsen, senior­økonom i Jernbaneverket
Victoria Stadheim
Anton Hellesøy, sosialøkonom
Peder Martin Lysestøl
Ebba Boye
Lars Gunnesdal
Roman Eliassen
Marit Heller, miljø- og ressursøkonom
Anders Ekeland
Marie Sneve Martiniussen, samfunnsøkonom
Ingrid Harvold Kvangraven, stipendiat
Tone Smith