Økonomenes dom

Av Sofie Prestegård og Marie Melgård

– Hadde det vært opp til meg hadde jeg fjernet formuesskatten, endret inntektsskatten, senket selskapsskatten, men ikke fjernet arveavgiften. Den tenker jeg er den dummeste skatten å fjerne. Det er bra å ha en arveavgift, konkluderer økonom Kjetil Storesletten.

Han uttaler seg om Arbeiderpartiets foreslåtte skatteopplegg for de neste fire årene som ble lagt fram denne uka. Her blir det klart at de vil øke skattene og avgiftene til totalt 15 milliarder fram mot 2021. Men arveavgiften vil de ikke gjeninnføre.

I gårsdagens Dagsavisen kalte den anerkjente økonomen Thomas Piketty dette for en historisk stor feil. Flere av landets toppøkonomer nikker med.

– Av alle skatter på kapital er dette den minst vridende, sier Storsletten, som troner øverst på den såkalte RePEc-listen – en internasjonal rangering av økonomer ved norske læresteder.

Les også: SV skjerper skattene

– Ufornuftig

Også Ragnar Torvik professor i samfunnsøkonomi ved NTNU mener Ap burde tenkt seg om to ganger.

– Det Ap foreslår på økt formuesskatt, er fornuftig, men at de ikke gjeninnfører arveavgift er ufornuftig særlig når vi ser at det er så stor reproduksjon av ulikhet mellom generasjonene. Arveavgift er en effektiv måte å drive omfordeling på, sier Torvik til Dagsavisen.

Aps Marianne Marthinsen har forklart at Ap ikke foreslår noen arveavgift nå, fordi man mangler en god modell. Istedenfor mener hun at en skjerpet formuesskatt vil gjøre susen.

Torvik mener det er et dårlig argument å ikke innføre en skatt på arv fordi innretningen fra 2013 funket dårlig.

– Jeg antar at Ap tenker at arveavgiften er upopulær. Men den kunne vært utformet på en mindre upopulær måte med et stort bunnfradrag. Det ville vært omfordelende. De fleste vil arve noe, men det er først når du får de store summene, at det er urettferdig, sier Torvik.

Les også: Jo mer du arver, jo mindre jobber du

– Dumt av Ap

– Det er ganske dumt av Ap å bare legge saken død. Det burde i hvert fall diskuteres en arveavgift med høyt bunnfradrag og moderat sats, mener Jan Fagerberg ved Universitetet i Oslo.

– Dette må selvsagt ses i sammenheng med formuesskatten. Det viktigste er å ikke velte all skatt over på lønnsmottakerne, slik at så er det rikeste ikke bidrar noe. Det bidrar bare til økende forskjeller og lavere økonomisk vekst, legger Fagerberg til.

Ifølge Fagerberg er vi i framtida nødt til å vri skatt i større grad over på formue.

– Og arv er en type formue. Hvis skatten blir for høy på vanlige inntekter straffer vi arbeid, noe som kan gå ut over sysselsettingen, sier Fagerberg.

– Poeng å utrede

Men blant de topp ti ledende økonomene i landet er det delte meninger om arveskatt.

– Jeg tror det er viktig å huske på at det er ganske små ting vi snakker om her. Gjeninnføring av arveavgiften forandrer ikke verden. Dette forandrer ikke Norge, innleder Kjell G. Salvanes fra NHH.

Han peker på at den norske arveavgiften var utformet slik at den var lett omgå. Hvis du hadde foreldre som var godt informert var det bare å overføre arven litt etter litt, mens de levde.

– Den arveavgiften vi hadde var utformet slik at hensikten ikke ble oppnådd, og det ville bare vært symbolpolitikk å gjeninnført den, sier Salvanes.

Men heller ikke han vil legge arveavgiften helt i skuffen.

– Det hadde vært et poeng å utrede muligheten for en bedre innretning på arveavgiften, men det bør være faktabasert, sier Salvanes.

Espen Rasmus Moen ved BI minner om at arveavgift gir uheldige effekter.

– Arveavgift påvirker sparing og arbeidstilbud til de som skal gi arven. Har man formue og man vet at mye må betales i arveavgift, kan det være fristende å ha et høyt konsum på slutten av livet. Den type vridninger gir en lite effektiv ressursbruk.