Annonse
Fylkesmannen blir fortsatt klageinstans i mobbesaker. Mange hadde ønsket seg et nasjonalt klageorgan, slik tilfellet er i Sverige.

– Ny mobbelov svekker barna

Regjeringens nye mobbelov styrker ikke elevenes vern mot alvorlige krenkelser. Tvert imot, mener flere sterke kritikere.

Annonse
Innenriks

 

– Ulne formuleringer om nulltoleranse mot mobbing flytter inn i loven, mens ansvarliggjøringen flytter ut, sier Irma Rustad, generalsekretær i «Foreningen mobbing i skolen».

Under gårsdagens åpne høring i Stortingets utdanningskomité, om endringer i Opplæringsloven, var foreningen en av flere kritiske røster til regjeringens nye mobbelov, som etter planen avgis i midten av mai.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter

Her er noen av de viktigste ankepunktene:

Barnets opplevelse: I dagens lov er det barnets subjektive opplevelse av trygghet på skolen som avgjør om retten til et mobbefritt skolemiljø er brutt. I det nye lovforslaget er det skolens «faglige vurdering av hva foreldrene med rimelighet kan forvente» som avgjør.

Straffansvar: I dag kan skoleansatte og skoleier stilles strafferettslig ansvarlig hvis de de har opptrådt «uaktsomt» i mobbesaker. I den nye bestemmelsen er kravet «grovt uaktsomt», som i praksis nærmest kan bety at man personlig og med vilje har skadet eleven.

Enkeltvedtak: I dag har familier rett til å kreve at skolen fatter enkeltvedtak i alle mobbesaker. Det betyr at reglene i Forvaltningsloven, om å gi informasjon og begrunne tiltak, må følges. Det gir familien klagerett og dokumentasjon som kan være viktig for eventuell erstatning. I ny lov forsvinner retten til enkeltvedtak på skolenivå.

Skolebytte: I den nye loven mister familien klageretten dersom eleven bytter skole. I praksis risikerer man at barn blir på en skole med mobbing, for å beholde klagerett i en mobbesak.

– Stort tilbakeslag

– Det nye lovforslaget er et stort tilbakeslag for elever og foreldre som opplever mobbing i skolen. Det er helt uakseptabelt at regjeringen på denne måten misbruker en gyllen mulighet til å gjøre noe med mobbeproblemene. Det vil gå mange år før vi får en ny sjanse, sier Gaute Bjørnsen, rådgiver innen læringsmiljø og skoleutvikling.

I tillegg til å ha jobbet fem år ved Senter for atferdsforskning i Stavanger, med utvikling og oppfølging av mobbeprogrammer i samarbeid med rek- torer og skoleiere, var han også med i arbeidet med Connect-programmet for forebygging av vold og mobbing i Osloskolen.

– Min erfaring er at man vegrer seg for å stille helt grunnleggende og profesjonelle forventninger til lærere og skoleledere om å sette seg inn i og overholde regelverket.

– Lovendringen gjør det enda enklere å unnlate å ta ansvar og feie ting under teppet, fastslår Bjørnsen, som får støtte av advokat Tor Kielland hos «Simonsen Vogt Wiig», som til daglig jobber med erstatningsrett og har flere mobbesaker mot ulike kommuner.

Les også: Kjerstin er Oslos nye mobbeombud

– Svakere rettssikkerhet

Den erfarne advokaten, med møterett for Høyesterett, er sterkt kritisk til regjeringens nye mobbelov:

– Det at man fjerner ordningen med enkeltvedtak i mobbesaker, svekker elevenes rettigheter og rettssikkerhet. Skole og skoleeier har ikke lenger det samme presset på seg til å gjøre en grundig gjennomgang og vurdering i mobbesaker, noe som inviterer til å ta saken mindre alvorlig.

– Når vi allerede vet at et av de største problemene i mobbesaker er bagatellisering, bortforklaring og mangel på ansvarstaking, er dette dypt problematisk. At skolen får en aktivitetsplikt er ikke nok, mener advokat Tor Kielland.

Han er også svært kritisk til at straffebestemmelsen for ikke å gripe inn eller håndtere mobbesaker tilstrekkelig godt, endres fra «uaktsomt» til «grovt uaktsomt».

– I praksis vil det si at den enkelte ikke lenger har det samme strafferettslige ansvaret som før. I stedet for at rektor eller lærere må stå til ansvar, er det nå skolen som bedrift som skal straffesanksjoneres, sier Kielland, som mener man allerede har de lovmessige hjemlene man trenger i mobbesaker her i landet:

– Dagens lov er veldig god, men brukes feil. Det vi trenger er bedre oppfølging av dagens lovverk, ikke en ny, og svakere lov, mener Kielland.

Les også: Kunnskapsministeren vil bøtelegge skoler som ikke følger opp mobbing

Klare brudd

Under gårsdagens høring uttrykte Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) sterk bekymring for barnas rettssikkerhet i det nye lovforslaget.

– Dette medfører en større risiko for mobbing, og det er en dårligere rettssikkerhet når man foreslår at enkeltvedtaket tas bort, sier Anders Hegre, generalsekretær i HLF.

Rådgiver Gaute Bjørnsen mener det er påkrevd med en grundigere og mer kunnskapsbasert utredning for blant annet å få til en bedre klageordning.

– Jeg mener dette ansvaret burde vært lagt til en egen avdeling hos Arbeidstilsynet, som behandler saker som angår voksnes arbeidsmiljø. Det tas for gitt at alle vil barnas beste, men faktum er at det gjøres grove og bevisste forsømmelser som er klare brudd på barns rettigheter.

Les også: Elev fikk kjeft da han varslet om mobbing

Annonse