Innenriks

Ny lov kan gi mer ulv

Skal Venstre akseptere endringer i naturmangfoldsloven, er det bare hvis den norske ulvestammen blir større enn i dag.

Onsdag kom nyheten om at klima- og miljøminister Vidar Helgesen foreslår å endre naturmangfoldsloven slik at det kan bli tillatt å felle flere ulv.

Det nye forslaget fra Helgesen støter i første omgang på et problem:

I samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre står det svart på hvitt at naturmangfoldsloven ligger fast.

– Det blir ingen endringer av loven uten at Venstre er enig med de tre andre partiene. Samarbeidsavtalen gjelder. Helgesen har vært i kontakt med meg, og Venstre aksepterer at det er et forslag ute på høring. Det kan være riktig å ha en mer fleksibel forvaltning, men da må det ligge til grunn at det må være en større bestand, sier Venstre-nestleder Ola Elvestuen.

Og her er Helgesens andre problem: Skal han få med seg Venstre på å endre naturmangfoldsloven og unngå trøbbel med samarbeidsavtalen og regjeringens parlamentariske grunnlag, betyr det at den norske ulvestammen må øke i størrelse.

Lov og orden

I januar ga Stortinget marsjordre om at Helgesen om å tolke reglene for ulvejakta på ny. Helgesen og regjeringens jurister satte før jul foten ned for felling av 32 ulv i ulvesonen fordi det ikke var hjemmel i naturmangfoldsloven eller Bernkonvensjonen til å tillate felling fordi skadepotensialet ikke var stort nok.

Helgesen svar på dette, er at den norske naturmangfoldsloven skal ta inn en hjemmel som i dag ligger i Bern-konvensjonen og EUs habitatdirektiv, men som hittil har vært utelatt i norske lovgivningen.

I denne hjemmelen legges det blant annet opp til at man kan ta kulturelle, økonomiske og rekreasjonsmessige hensyn når man skal vurdere uttak av ulv, ikke bare skadepotensial.

Men selv om naturmangfoldsloven skulle endres, er det ikke fritt fram å skyte ulv. For å tillate felling av ulv, kreves det en større ulvebestand.

I romjula ga en svensk domstol tillatelse til å felle 24 ulv, noe som var forankret i hjemmelen Helgesen nå foreslår at skal bli en del av norsk lov.

Men i den svenske dommen ble det lagt vekt på at selv med et uttak på 24 ulv, vil Sverige fortsatt ha over 300 ulv noe som tilfredsstiller målet om å bevare en ulvestamme. Vinteren 2014/2015 var den svenske ulvebestanden på 415 individer, mens den norske ulvebestanden er på 65–68 ulv, samt 25 ulv i grenseområdene. Det svenske uttaket utgjør også bare 11 prosent av ulvebestanden i Sverige. Til sammenligning hadde Norge i januar felt 15 ulv, som utgjorde 18,5 prosent av den norske ulvestammen.

– Skal vi øke fleksibiliteten i loven må man akseptere at det er en større bestand. Det er den eneste logikken, sier Elvestuen.

– Hvor stor mener Venstre at ulvestammen må være for å tillate en lovendring?

– Helgesen foreslo jo selv et bestandsnivå som var mer i tråd med vårt syn, men som Stortinget dessverre sa nei til. Venstre vil i allefall ikke åpne for endringer for at man skal kunne skyte seg ned på bestandsmålet som er satt i vår. Det går ikke, sier Elvestuen.

Helgesens forslag er sendt ut på høring med frist på mandag. Helgesen må komme tilbake til Stortinget med en løsning innen 10. mars.

Selv om Venstre har akseptert at forslaget er på høring, er saken lagt fra avgjort, skal man tro Elvestuen.

– Det er ikke Venstre som har satt den fristen. Det er ikke en frist vi er opptatt av. Venstre har ikke gitt noen forhåndstilslutning, men vi vil ha innspill på ordlyden i Bern. Det blir ingen endring uten at vi er med.

Mer i tråd

– Jeg vil understreke at den endringen vi foreslår, er å ta inn tekst direkte fra Bernkonvensjonen som vil gjør at naturmangfoldsloven blir mer i tråd med konvensjonen. Det har vært kontakt med Venstre i forbindelse med utarbeidelsen av forslaget, skriver klima- og miljøminister Vidar Helgesen i en e-post til Dagsavisen.

Mer fra Dagsavisen