Annonse
– Jeg opplever at situasjonen for jøder i Europa som samlet enhet

Norske jøder holder pusten

Ett år etter terroren mot en jødisk butikk i Paris, opplever jødiske Monica Csango større oppmerksomhet om jødenes situasjon i Norge. Men trygg kjenner hun seg ikke.

Annonse
Innenriks

9. januar 2015 ble fire franske jøder drept i en jødisk matbutikk i Paris. Dette angrepet skjedde som støtte for gjerningsmennene i terroren mot satiremagasinet Charlie Hebdo to dager tidligere. Ett år senere er journalisten, regissøren, forfatteren, matbloggeren, «Kakekrigen»-dommeren og jødiske Monica Csango usikker på hva framtida bringer for den lille minoriteten på rundt 1500 jøder i Norge.

– Jeg opplever at situasjonen for jøder i Europa som samlet enhet er mer truet nå enn på lenge. Samtidig er det viktig å huske at det året som har gått siden angrepene i Paris, så har Europa fått en ny kjempeutfordring i den enorme flyktningstrømmen. De problemstillingene vi diskuterte for presist ett år siden må settes i en kontekst. Jeg opplever er at utfallet mot minoritetene er større. Det gjelder jøder, men også flyktningene som kommer, sier Csango til Dagsavisen.

LES OGSÅ: Ytringsfriheten er under press

Større interesse

«Jeg blir rammet av en bunnløs fortvilelse. Hva har de franske jødene gjort som gjør at terroristene synes det er helt naturlig å angripe jøder?» skrev hun i en kronikk for ett år siden, før hun konkluderte med at «Jeg har bestemt meg for at jeg skal slutte å være redd, det kan jeg ikke tillate meg». Overfor Dagsavisen poengterer hun at hun «er sin egen jøde», oppdratt sekulært, og ingen talsperson for Det Mosaiske Trossamfunn.

– Det positive er at jeg opplever at folk vet mer om problemstillingen nå, og har en annen type interesse. Jeg tror faktisk at folk fikk seg en voldsom vekker med angrepene i Paris og siden København. En del nordmenn har levd i den villfarelsen at antisemittismen ikke er et reelt problem, i hvert fall ikke i Norge. Hendelsen for ett år siden presiserte at slik er det ikke, sier hun.

KOMMENTAR: Den dagen vi alle ble Charlie (Mode Steinkjer)

Taust om tiltak

Et annet punkt på plussiden er ifølge Monica Csango at regjeringen har satt i gang en tiltaksplan mot antisemittisme.

– Men den siste gangen jeg hørte noe om den, var i juni. Vi får jo håpe at det er på grunn av andre utfordringer at det ikke har vært rom til å rydde mer plass til dette arbeidet hittil. Det positive er at det fins politisk vilje til å jobbe mot antisemittisme. Jeg tenker at det er utrolig viktig at norske jøder tar seg tid til å si fra om hvordan vi har det. For myndighetene og storsamfunnet kan ikke gjøre noe med det ingen vet. Det jødiske museet har sendt rundt to skoleungdommer til skoler for å fortelle om hvordan det er å være jøde i Norge. Det er en utrolig lur ting å gjøre. Å tørre å delta i debatter, og rett og slett vise seg fram, vil kanskje avmystifisere og gjøre den eksternt lille grupperingen norske jøder er, mer tilgjengelig. Med litt raust monn er det 1500 jøder i Norge. Jeg tror ikke folk vet hvem de hater. Jeg har en tanke om at det vi kjenner, hater vi ikke, sier hun.

KOMMENTAR: I år vil de drepte fra Charlie Hebdo møte den samme veggen som tre nordmenn (Eirik Hoff Lysholm)

Marerittår

For ett år etter Paris-angrepene, kjenner Monica Csango seg langt fra sikker på at norske eller andre europeiske jøder kan puste lettet ut og kjenne seg trygge.

– Folk holder pusten. 2015 har vært et mareritt for Europa. Terroren rammer i alle retninger, ikke bare jøder, så det er på en måte litt vanskelig å rope høyt akkurat nå. Men jeg er ikke så voldsomt positiv. 7000 franske jøder forlot Frankrike i 2014, altså før terroren. Tallet for 2015 er antakelig langt høyere. Hva som skjer her hjemme er litt tidlig å si. Jeg kommer til å fortsette med foredrag, med å uttale meg og snakke norske jøders sak for alle som vil høre. Men jeg tar ikke på meg en T-skjorte med davidsstjernen og går ut på gaten. Det gjør jeg ikke. Det føles ikke trygt, sier Csango.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Annonse