Innenriks

Norske jihadister har endret landegrenser

De norske fremmedkrigerne i Profetens Ummah har sammen med tusenvis av trosbrødre fra andre vestlige land gjennom sin krigsinnsats i IS bidratt til å endre landegrensene i Midtøsten. De er mange nok til å utgjøre en forskjell i konflikten.

Av Nina Johnsrud og Espen Løkeland-Stai

Det skriver forskerne Petter Nesser og Brynjar Lia i Nytt Norsk Tidsskrift. Forskerne, som jobber henholdsvis ved Forsvarets forskningsinstitutt og Universitetet i Oslo, slår fast at jihadistene i Profetens Ummah er blitt en viktig del av et transnasjonalt islamistisk nettverk. Og nordmennene er ikke bare blitt fotsoldater i Syria: Flere har fått sentrale roller i opprørsgruppene, blant annet som ledere for lokale militære avdelinger, talspersoner og koordinatorer.

- Hvordan har de greid å bli ledere i terrororganisasjonen IS? Fra Norge vet vi at mange av ungdommene som er blitt fremmedkrigere, var skakkjørte unge menn som har falt utenfor både skole og yrkesliv, flere med kriminell bakgrunn?

- Flere forhold: Lederegenskaper, en sterk personlig og religiøs overbevisning, vilje til å gjøre det de blir bedt om, vilje og evne til å ha posisjoner, komme seg opp og fram. Mange har en bakgrunn der de har søkt former for status og oppmerksomhet, for eksempel som musikere, fotballspillere, kampsportutøvere, gjengkriminelle. De behersket flere språk, de hadde allerede bygd opp et miljø i Norge og hadde en viss erfaring i å mobilisere - og de kom relativt tidlig inn i konfliktområdene i Syria, sier Petter Nesser til Dags­avisen.

 

Uten kontroll

Mens et økende antall al-Qaida-krigere ble drept i amerikanske droneangrep i Jemen, Somalia og Pakistan, fikk jihadistgruppene i Syria utvikle seg omtrent uforstyrret. Nesser og Lia mener at de norske fremmedkrigerne representerer en helt ny utvikling. For første gang slåss et betydelig antall norske muslimske ungdommer i en fremmed stats borgerkrig, uten verken etniske eller familiære bånd til landet - og helt utenfor norske myndigheters kontroll. Terskelen for å reise til Syria som fremmedkriger ble senket ved at overgangen mellom hjelpearbeid og militær innsats var flytende, og ble betraktet som to sider av samme sak.

- Jihadreiser har aldri vært enklere enn til Syria i perioden 2012 til 2014. Mange av de norske dro høsten 2012, og kunne tilrettelegge et mottakerapparat for dem som kom etterpå. De bodde forskjellige steder i Norge, men før de reiste hadde de knyttet bånd fra mer enn sosiale medier, sier Nesser.

Mange av de norske jihadistene vanket i de store sentrumsmoskeene som Rabita, Tawfiq og Islamic Cultural Center, og noen drev aktiv pengeinnsamling til Syria utenfor de samme moskeene. Gatekampene fra Gaza-opptøyene i 2009 er en viktig fellesfaktor og et viktig minne for mange av dem som har reist.

 

Choudary helt sentral

Den dramatiske økningen i antall norske fremmedkrigere skjedde høsten 2012. Profetens Ummah etablerte tidlig kontakt med erfarne ekstremister i andre skandinaviske og europeiske land. Helt sentralt er Sharia 4-bevegelsen og det jihadistiske kjernemiljøet rundt Anjem Choudary og den religiøse lederen Omar Bakri Mohammed i London, som raskt gjorde jihadismen tilgjengelig på europeiske språk som engelsk. Petter Nesser sier til Dagsavisen at PR-apparatet i Norge ble godt hjulpet av lokale «entreprenører» som Arfan Bhatti og Mohyeldeen Mohammad på den ene siden, og på den andre; seniorideologer som Mulla Krekar og Abdul Rauf Mohammed, tidligere viseminister i Taliban-regimet.

 

Pådriver

Ifølge Nesser og Lia er norsk-irakske Mohyeldeen Mohammad fra Larvik den viktigste ideologiske pådriveren i det militante islamistmiljøet i Norge, og den som mer enn noen annen har forsøkt å skape religiøs legitimering av jihadist­bevegelsen for de mindre skolerte medlemmene. Han framsto første gang i den norske offentligheten da han under karikaturdemonstrasjonen i Oslo i 2010 truet med at det kunne komme et 11. september på norsk jord.

- Delegasjoner har reist fra skandinaviske land til London for å følge forelesningene til Choudary og Bakri, og sosialisering, utdanning og indoktrinering har skjedd på det lukkede chatforumet PalTalk, sier Nesser.

Han viser til at det ikke er til å unngå å legge merke til at Profetens Ummahs talsmann, Ubaydullah Hussain, i dag framstår som mer ideologisk skolert enn for to år siden.

Familiebakgrunnen til fremmedkrigerne varierer, men det er en viss overrepresentasjon av sosiale problemer og «utenforskap». Flere har foreldre som var aktive i islamistiske opprørsgeriljaer på 1990-tallet. Mange er brødre, slektninger, fra samme område i sine opprinnelsesland eller har gått på samme skole. De med innvandrerbakgrunn er hovedsakelig unge muslimer. De fleste er født og oppvokst i Norge med familiebånd til Algerie, Tunisia, Somalia, Eritrea, Nord-Kaukasus, Irak, Pakistan, men det er også en betydelig andel norske konvertitter.

- Jihadismen er kanskje blitt den fremste motstrømsideologien blant unge mennesker, med en sjokkeffekt som få andre ideologier matcher. Ungdom med ønske om å gjøre opprør mot foreldre­generasjonen og etablerte autoriteter kan knapt finne et mer ytterliggående alternative enn jihadreise til Syria. For en nyomvendt muslim med kriminell og syndig fortid kan en Syria-reise være den beste måten å oppnå renselse på. Deltakelse i Jihad framstår som den ultimate, maskuline måten å oppnå renselse på.

 

Opprør mot patriarken

- Hva med jentene som reiser?

- Paradoksalt kan jihadisme representere et opprør mot patriarkatet, en flukt fra kvelende familieautoriteter som bestemmer hvem du skal gifte deg med. På tross av jihadistbevegelsens konservative kvinnesyn, muliggjør jihadreisene samboerskap og ulovlig kjærlighet på tvers av foreldrenes ønsker på en måte som kanskje ville vært umulig for dem på hjemstedet. De er ikke lenger bundet av troskapsbånd til fedre og eldre brødre, men får «emiren» som overhode. Men overbevisning betyr også mye. En av de somaliske søstrene som reiste fra Bærum for å slutte seg til IS og kjæresten i Syria, skrev i sitt avskjedsbrev: «Det er ikke lenger nok å sitte hjemme og sende penger.»

Mer fra Dagsavisen