- Norge skal bli et lavutslippssamfunn

– Norge skal tilslutte seg EUs klimarammeverk, og dette kuttet tilsvarer EUs klimamål, sier Sundtoft.

Det nye målet er også i tråd med anbefalingene fra FNs klimapanel.

Paris-møtet

Norge skal, i likhet med alle andre land, melde inn sine foreløpige klimamål i løpet av første kvartal, som et steg på veien mot det kommende klimatoppmøtet i Paris. Målet der er en avtale som skal sikre at den globale oppvarmingen ikke overskrider to grader celsius.

– EU er vår viktigste samarbeidspartner, og de har satt seg tydelige mål. Norge og EU har felles interesser, og vi vil bli en del av en felleseuropeisk omstilling til et lavutslippssamfunn, sier klimaministeren.

Utslipp utenom

Halvparten av de norske utslippene er ikke med i avtalene Norge har med EU gjennom EØS. Det gjelder blant annet bygg, jordbruk og avfallsbransjen. Her varsler miljøministeren bruk av andre virkemidler.

EU har bestemt at kuttene utenom avtalen skal ligge på 30 prosent, der reduksjonen i de enkelte landene fordeles mellom 0 og 40 prosent, blant annet basert på bruttonasjonalprodukt. Hvor stor Norges reduksjon skal være, bestemmes tidligst i 2016, opplyser miljøministeren.

Sundtoft trekker også fram den kommende klimakonferansen i Paris.

– Ambisjonen er at Paris-avtalen skal omfatte alle land, sier hun og viser til store land som Kina, India og Brasil. (NTB)

Siv Jensen: – Viktig å ivareta konkurransekraften

Frp-leder Siv Jensen sier det har vært viktig for hennes parti å legge fram et klimaforslag som sikrer norske bedrifter.

– For oss har det vært viktig at norsk industri ikke blir underlagt særregler som gjør at man taper konkurransekraft eller at bedrifter flagger ut, sier Jensen under presentasjonen av regjeringens klimamål onsdag.

– EU-sporet vi nå følger, vil kunne bidra til å sikre det. Ved å harmonisere med vårt nærmeste marked, gir vi rom for vekst og verdiskapning også innenlands. Slik kan vi sikre norsk konkurransekraft samtidig som vi oppfyller avtalen med KrF og Venstre om et grønt skifte, sier Frp-lederen. (NTB)

De Grønne: Pinlig for Norge

– Regjeringen mangler svar på det grunnleggende spørsmålet, nemlig hvor mye som skal kuttes nasjonalt, sier Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne.

Hansson mener «låvedøra står fremdeles på vidt gap» for å kjøpe seg fri fra utslippskutt på hjemmebane.

Han er lite imponert over forslaget til klimamål mot 2030, som regjeringen og støttepartiene KrF og Venstre la fram onsdag.

– Regjeringens målsetting er så tåkete at Sundtoft, Grande og Hareide faktisk ikke kan forklare hvor mange tonn Norge skal kutte i 2030. Det blir veldig pinlig for Norge å stille på FNs klimatoppmøte uten noe konkret utslippsmål for 2030, sier Hansson.

– Med denne politikken kan både oljeindustrien og Norge fortsette å kjøpe seg fri fra utslippskutt på hjemmebane i lang tid fremover, sier han.

Miljøpartiet De Grønne akter å jobbe for at Norge setter et eget utslippsmål på 60 prosents kutt nasjonalt når saken kommer til Stortinget.

– Det er bred enighet om at EUs kvotesystem har fullstendig havarert, og det er svært usikkert om EU lykkes med å få markedet til å virke fram mot 2030. Likevel gambler regjeringen med at kvotehandel fortsatt skal være det viktigste virkemiddelet i norsk klimapolitikk, sier Hansson. (NTB)

Hauge: – Melder seg inn i EUs klimapolitikk

Bellona-leder Frederic Hauge sier Norge nå melder seg inn i EUs klimapolitikk med en egen bilateral avtale med unionen.

– Dette blir ikke en del av EØS-avtalen, men klimamål som er bindende for EU vil også være bindende for Norge, sier Hauge til NTB om utviklingen i klimasaken.

Han mener samarbeidsformen med EU vil gi Norge mulighet til å påvirke.

– Jeg er i utgangspunktet veldig positiv til dette. Dette er fornuftig av regjeringen. Dette forplikter norsk politikk i mange år framover, og det knytter oss opp mot våre nærmeste handelspartnere, sier Hauge.

Han påpeker at Norge og EU med den nye avtalen får samme kuttmål for ikke-kvotepliktig sektor.

– Vi skroter i likhet med EU-landene ordningen med dårlige klimakvoter i utviklingsland, og at vi ikke gjør særnorske grep som å ta norsk skog inn i klimaberegningen. Dette er positivt og gir Norge tydeligere nasjonale mål enn tidligere, sier Bellona-lederen. (NTB)

Natur og Ungdom: – En plan for et varmere klima

Norges mål for klimakutt er langt unna vårt historiske ansvar, mener Natur og Ungdom. – Dette er en plan for et varmere klima, advarer organisasjonen.

Målet om 40 prosent kutt i utslippene innen 2030 er for lavt, mener leder Arnstein Vestre i Natur og Ungdom (NU). Han krever et innenlandskutt på 60 prosent.

– Vi er rasende, men dessverre ikke overrasket. Her hadde regjeringen sjansen til å legge fram mål som tok Norges historiske ansvar på alvor. At regjeringen ikke vil satse på kvotekjøp i u-land burde være selvsagt, og gjør ikke disse målene ambisiøse. Dette er klimapolitikk for skrivebordet, ikke de som rammes av de katastrofale konsekvensene av et varmere klima, sier NU-lederen.

Organisasjonen krever at 1 prosent av Norges nasjonalinntekter skal settes av til klimatiltak i andre land og tilpasning til klimaendringer.

– Norge har et enormt historisk ansvar. I 45 år har vi pumpet opp forurensing og bidratt til klimaendringene. Derfor må vi gå foran. Da trenger vi utslippskutt, sier Vestre, som også går inn for en kraftig nedtrapping av oljevirksomheten.

Aktivister fra NU ønsket onsdag å komme inn på pressekonferansen der klimamålene ble presentert, men ble nektet adgang. (NTB)

SV: Regjeringen framstår som blottet for mål

SV er skuffet over at regjeringen ikke vil fastsette nasjonale mål for klimautslipp, men heller knytter seg til EUs kvotesystem.

– Regjeringen varsler at de legger fram klimamål i dag, men det er det motsatte de gjør. Regjeringen framstår blottet for mål og handlekraft. Her er det ingen nasjonale mål, ingen nasjonal styring og ingen nye tiltak å spore i klimapolitikken, sier partileder Audun Lysbakken.

Uten nasjonale mål har norsk klimapolitikk ikke lenger noen styring, mener han.

– Regjeringen påstår de skal kutte 40 prosent, men hva norske utslipp skal være i 2030, det har de et klokkeklart svar på: Vi aner ikke. Og det gjelder både totalt i Norge og innen viktige sektorer som olje og transport, sier Lysbakken.

Han etterspør dessuten hvilke tiltak regjeringen vil bruke for å nå utslippsmålet.

– Regjeringer setter ikke klare mål for hvordan og hvor mye vi skal kutte utslipp i petroleumssektor og transportsektor. De har ingen strategi for hvordan norsk industri kan fortsette å kutte utslipp, som er et av norsk industris viktigste globale konkurransefortrinn. I norsk klimapolitikk har regjeringen sluppet rattet, sier Lysbakken. (NTB)

Hareide: – En mini EØS-avtale

Partileder Knut Arild Hareide i Kristelig Folkeparti tror de nye klimamålene vil skape et bedre samfunn i Norge.

Målet om minst 40 prosent kutt i klimagassutslippene fram til 2030 og tilslutning til EUs klimarammeverk er ambisiøse, men riktige mener Hareide.

– Jeg vil kalle denne avtalen en mini-EØS-avtale på klima. Den har riktige og troverdige målsettinger hvis vi gjør en betydelig viktig jobb, sa Hareide da han sammen med regjeringspartiene la fram de nye klimamålene.

De nye målene er ifølge klima- og miljøminister Tine Sundtoft nødvendige i kampen mot global oppvarming.

– Vi er nødt til å gjennomføre store endringer. Vi vil skape et bedre samfunn, sa Hareide. (NTB)

Venstre: Historisk linjeskifte

Venstre-leder Trine Skei Grande gleder seg over avtalen med regjeringspartiene om 40 prosent utslippskutt i 2030.

– Det er gledelig at vi ikke skal kunne kjøpe oss fri fra våre klimaforpliktelser. Når vi nå også åpner for å inngå et forpliktende samarbeid med EU, som har verdens mest ambisiøse og forpliktende klimapolitikk, så øker sjansene for at  vi lykkes med grønn vekst og det grønne skiftet, sier Skei Grande.

Enigheten er i tråd med de kravene Venstre har stilt når det gjelder klimagassutslipp.

– Med en forpliktende avtale med EU tar Norge et steg i langt grønnere retning, og vi tilrettelegger for større klimakutt, flere grønne arbeidsplasser og et samfunn hvor det lønner seg å ta grønne valg, understreker hun. (NTB)