– Norge risikerer å bli dømt

Av Karin L. Fladberg og Sofie Prestegård

Det mener advokat Jon Wessel-Aas, styremedlem i den norske avdelingen av Den internasjonale juristkommisjonen, ICJ Norge.

– Ender vi opp med et generelt forbud mot å stå passivt og fredelig å tigge, er dette problematisk både i forhold til ytringsfrihet og grunnlovens bestemmelser mot diskriminering, sier Wessel-Aas.

Lovforslaget om nasjonalt tiggeforbud gjelder både organisert tigging og generell tigging – det vil si enkeltmennesker som ber om hjelp. Forslaget innebærer også at hjelperne skal straffes. I praksis vil det kunne bety at det å gi en tigger på gata et teppe for å holde varmen, gjør deg kriminell.

Les også Dagens leder på Nyemeninger.no

Ankepunkter

Ifølge menneskerettsekspert Wessel-Aas reiser lovforslaget en rekke problemstillinger:

Ytringsfrihet: Alle mennesker har rett til å ytre seg. Det å be om hjelp ved å sitte passivt og tigge, er en del av ytringsfriheten – også når noen oppfatter den som sjenerende.

Diskriminering: Grunnlovens paragraf 98 forbyr diskriminering og slår fast at «ingen skal utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.» Et forbud som hovedsakelig rammer bestemte etniske grupper vil trolig også bryte med den norske Menneskerettighetsloven og internasjonale menneskerettighetsforpliktelser Norge har.

Menneskerettslig side: Norge forbyr allerede aggressiv tigging. Men når tigging gir seg utslag i en stille bønn er spørsmålet om man kan forby noen å be om hjelp. I praksis vil det være å kriminalisere fattigdom.

Ifølge Wessel-Aas har erfaringer fra Østerrike vist at et nasjonalt forbud mot passiv tigging er vanskelig i praksis.

– Forfatningsdomstolen, som landets øverste rettsorgan, konkluderte med at et tiggeforbudet rammet vilkårlig og var i strid med ytringsfriheten og måtte skrinlegges, sier Wessel-Aas.

– Problematisk forslag

Dersom Norge vedtar et generelt tiggeforbud, mener han det ikke er utenkelig at Norge i framtida kan bli stilt for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg:

– Det er et gjennomgående prinsipp i menneskerettighetene at bestemmelser som griper inn i menneskers individuelle frihet, og rammer diskriminerende og på en usaklig måte, er brudd på grunnleggende rettigheter, framholder advokat Jon Wessel-Aas.

Da Europarådets menneskerettskommissær Nils Muiznieks, nylig besøkte Norge, hadde han ett råd til den blåblå regjeringen: Dropp tiggeforbudet. Til NTB sa Muiznieks blant annet:

– Jeg synes forslaget er temmelig problematisk, og var åpen overfor myndighetene om at jeg håper de ikke fortsetter med denne lovprosessen.

Han mente også at det er en svakhet ved det norske lovforslaget at myndighetene ikke kan svare på hva som ligger i at tiggingen er «organisert» eller har en reell forbindelse med kriminalitet.

– Regjeringen gir seg selv en nesten umulig oppgave med hensyn til definisjoner og avgrensninger, sier advokat Jon Wessel-Aas.

– Fullt av påstander og antakelser

Nasjonal institusjon for ­menneskerettigheter (NI) reagerer sterkt på ­regjeringens lovforslag.

Fungerende leder Kristin Høgdahl støtter Wessel-Aas i at lovforslaget kan være i strid med både norsk lov og internasjonale forpliktelser.

– Dette er en helt reell bekymring, sier Høgdahl.

Hun viser til at man ikke skal kriminalisere noen som ikke volder skade. Dette var bakgrunnen for at løsgjengerloven ble opphevet i 2006.

– Følger vi dette prinsippet er det avgjørende at begrunnelsen for loven framstår rimelig og forståelig. I forslaget om generelt tiggerforbud er det udokumenterte påstander og antakelser om at tigging er knyttet til ­kriminell aktivitet.

– Trenger ikke flere pekefingre

– Jeg sitter bare her helt stille med et skilt og plager ingen. Hvorfor må de gjøre det forbudt?

Det lurer Andy (23) på.

– Vi er et pekefingerland nok som det er, og så skal de forby at jeg sitter her helt stille med et skilt og en kopp?

23-åringen får drøyt 5.000 kroner i sosialhjelp i måneden. Det strekker likevel ikke til for å dekke mat, klær, tannlege og husly.

– Å sove på hospits er svindyrt, sier han.

Andy mener også det blir feil å kriminalisere de som hjelper tiggere.

– Jeg sitter her og blotter meg for samfunnet, og føler meg som en parasitt. Det må i det minste være opp til hver enkelt om de ønsker å hjelpe meg.

5 på gata

Bør medvirking til tigging forbys?

André Ødegård Stuen: – Jeg synes ikke det er spesielt ålreit at en skal forby det å hjelpe tiggere. Skal det være ulovlig å være snill?

Andreas Østvold: – Jeg synes på en måte det er greit. Jeg mener tigging bør begrenses, og at det er bedre å skaffe seg en jobb enn å be andre som jobber om penger.

Tanja Silvestrini: – Det er helt sinnssykt. Jeg synes hele tiggeforbudet er en dårlig idé. En må heller sette inn forebyggende tiltak mot fattigdom, enn å forby det.

Mila Shurina: – Jeg synes det er bra at regjeringen gjør noe med tiggingen. Det er ikke så vanskelig å skaffe seg en jobb her i landet.

Hilde Lillehagen: – Jeg er generelt imot tigging. Det bør finnes andre måter vi kan hjelpe de svakeste i samfunnet på. Forslaget om medvirking har jeg ikke rukket å reflektere over. Men ser at det kan være en logisk konsekvens av tiggeforbudet.