Norge klarer ikke å hjelpe rom

- Mange av punktene i handlingsplanen er ikke gjennomført. De har fått til mye, men hadde kanskje lagt ambisjonsnivået for høyt, sier Fafo-forsker Guri Tyldum.

I dag presenterer Fafo sin evaluering av «Handlingsplan for å bedre levekårene for rom i Oslo» som ble satt i gang i 2009.

Rapporten er tydelig:

* Handlingsplanen har ikke ført til vesentlig forbedring av levekårene for rom.

* Diskrimineringen av rom er ikke redusert.

I sum oppleves rapporten, som Dagsavisen har fått tilgang til, som dyster lesning. Mange tiltak er ikke gjennomført.

Tillitskrise

Få i rommiljøet har fulgt voksenopplæring regelmessig. Få har deltatt på tiltak for å bedre arbeidsevnen.

Det ser ut som om det er en tillitskrise mellom rom og norske myndigheter. Rom er lite interessert i å motta hjelp fra storsamfunnet. Norske myndigheter viser på sin side liten vilje til å hjelpe.

- Vi ser at det er berøringsvegring i førstelinjetjenesten. Det handler om komplekse problemstillinger, sier Tyldum, som sammen med Jon Horgen Friberg ved Fafo står bak rapporten.

Mange norske rom lever fremdeles på utsiden av samfunnet, og handlingsplanen har i liten grad bidratt til å endre deres situasjon.

For å bedre levekårene i framtida må det tas tak i fire grunnleggende utfordringer, påpeker Fafo:

* Marginalisering går i arv som følge av mangel på grunnleggende skolegang.

* Berøringsvegring og ansvarsfraskrivelse blant bakkebyråkratene i førstelinjen - som skolen, Nav, barnevern og politi.

* Sikkerheten i rommiljøet, kvinners stilling, tidlige arrangerte ekteskap og vold.

* Svak kulturell identitet og selvfølelse.

Reiser fra skolen

På grunn av reising fra tidlig vår til sen høst faller mange rombarn ut av skolen allerede på barne- og ungdomsskolen. En måling Oslo-skolen gjorde i 2009/2010 viste at fraværet blant de 70 barna med romanés som morsmål var åtte ganger høyere enn gjennomsnittet:

De var borte hver tredje dag.

Mange er skeptiske til den norske skolen, men ønsker å tilpasse seg og gi barna utdanning. Samtidig er det frykt for at barnevernet skal «ta» barna deres.

En mulighet for tilpasset undervisning til det reisende folket er ifølge Natalina Jansen å tilby fjernundervisning via nettbrett.

- Kanskje det ligger en framtid i fjern­undervisning, sier lederen for et historieprosjekt om norsk rom i rapporten.