Annonse
Nils Christie var en nestor i oppbyggingen av faget kriminologi. Han var særlig kjent for sitt engasjement for en annen narkotikapolitikk. FOTO: LUCA KLEVE-RUUD

– Nils Christie var en bauta

– Nils Christie var en bauta i norsk ruspolitikk. Han turte å si myndighetene og folk flest imot. Det sier Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Annonse
Innenriks

Nils Christie døde onsdag 27. mai, 87 år gammel. Han var professor emeritus i kriminologi ved Universitetet i Oslo.

Christie regnes som nestoren i norsk kriminologi. Han var særlig kjent for sitt engasjement for å legge om narkotikapolitikken.

Arild Knutsen har mye godt å si om Nils Christie:

– Han advarte mot utstøting og trakassering av folk som brukte narkotika, tjue–tretti år før det var legitimt å si noe sånt, sier Knutsen.

– Nils Christie var litt for stor for Norge. Han er svært kjent utenfor Norges grenser. Men hans budskap kommer til å bli mer kjent også her nå. Sånne som ham må dø før budskapet blir mer anerkjent, fortsetter han.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Forferdelig trist

– Dette er forferdelig trist, sier professor emeritus Cecilie Høigård ved Institutt for kriminologi. Hun har kjent Christie som kollega og venn i en årrekke.

– Han var «proffen» min. Jeg var vel hans første student. Han var en entusiast og en entreprenør. Som forsker var han kjent for å stille rare og uventede spørsmål som stilte alt på hodet. Han var nysgjerrig og tok ingen sannheter for gitt. På 80-tallet gikk han imot etablerte sannheter, som at alle former for narkotiske stoffer var kjempefarlige. Det var drakoniske straffer for bruk av lettere stoffer, og folk ble fanget inn i straffeapparatet, sier Høigård.

Preget generasjoner

Heidi Mork Lomell, er bestyrer ved Institutt for kriminologi:

– Nils Christie satte sitt preg på generasjoner av kriminologer. Han var sentral i norsk og internasjonal kriminologi og var også en uredd samfunnsdebattant. Han tok de svakes parti og var ikke redd for å gå inn i kontroversielle temaer. Han engasjerte seg for eksempel narkotikapolitikken, den gang det var lav takhøyde for å komme med avvikende synspunkter.

En ener

Thomas Mathiesen, som er professor emeritus i rettssosiologi, sier at Christie var en ener på sitt område.

– Han har bak seg lang rekke innflytelsesrike bøker om kriminalitet og kriminalitetskontroll. Mange av dem er oversatt.

Mathiesen peker på at Christie var nytenkende. Han peker spesielt på to «oppfinnelser»:

– Det ene var alternativ konfliktløsning. Det var et mesterstykke fra hans side, og det etterlot seg spor i Norge og utlandet i form av konfliktråd.

Den andre var den såkalte «importmodellen», forteller Mathiesen.

– Den innebar at leger, lærere og prester og andre som jobbet i fengslene, ikke skulle ansettes av fengselet eller kriminalomsorgen. Men de skulle ansettes ute i samfunnet, der de hørte til, og importeres til fengslene. Han var en av de aller første til å forfekte dette. Det er blitt praksis i Norge, sier Mathiesen.

Annonse