Annonse
Alzheimer-rammede Rolf Schjesvold er med i en landsdekkende studie for å løse demens-koden. Foreløpig har man funnet gode resultater.

Nærmere å knekke demenskoden

En av landets fremste forskere på demenssykdommer tror man kan stoppe eller bremse sykdomsutvikling før demens med flere år. I dag mottar han Demensforskningsprisen.

Annonse
Innenriks

 

Med en far som fikk Alzheimers sykdom etter at han var passert 80 år, var det for Rolf Schjesvold (67) som å få en knyttneve i fleisen da han fikk samme beskjed som 64-åring.

– Jeg har en kone som husker mye, så det er ikke så farlig om jeg glemmer litt, sier den tidligere fotografen litt spøkefullt.

– Jeg husker hvordan faren min var, men jeg har ikke havna helt utafor enda, heldigvis, så det er tydelig at noe av test-medisinen kanskje virker. Men vi vet jo ikke om det er placebo eller riktig medisin foreløpig, sier han til Dagsavisen.

Les også: Demente Gunnar får framtidshjelp

Landsdekkende studie

Schjesvold deltar i dag i en landsdekkende studie rettet mot Alzheimers sykdom og andre forstadier til demens. Her forskes det på risikofaktorer hos pasienter som er i risikogrupper, og som har symptomer på kognitiv svikt før demens.

Studiet er ledet av en av landets fremste demensforskere, professor i nevrologi, Tormod Fladby. Han holder til på Ahus og blir i dag tildelt demensforkningsprisen av Nasjonalforeningen for folkehelsen for sin lange dedikasjon til forskning på sykdommer som gir demens.

– Det vi prøver ut i dag er medisiner som påvirker tidlige sykdomsprosesser som vi antar eller vet leder til Alzheimers sykdom og demens. Det påvirker dannelse og omsetning av stoffer i hjernen som er giftige for nerveceller, som gir nervecelledød og hjernesvinn, det vil si forfall og tap av hjernevev, sier Fladby.

Revolusjonerende funn

– For noen år siden kunne vi diagnostisere og slå fast hva som skjedde i hjernen etter at personen har blitt dement. I dag kan vi stille sikker diagnose før demens. Dette er kunnskap som vil gjøre det mulig å gi behandling til pasienter før de blir demente, og utprøving av denne behandlingen gir lovende resultater, forteller Fladby.

Han mener vi er nærmere å knekke demenskoden enn noen gang tidligere. I samarbeidsprosjektet har han utviklet en prototyp blodprøvetest som han mener kan gjøre det enklere å oppdage risikoen for å utvikle demens.

– Blodprøven skal fungere omtrent som når man tar en kolesterolprøve. Her kan man gjøre noe med risikoprofilen sin, ved å gjøre en innsats. Dette blir på samme måte.

– Dette høres veldig revolusjonerende ut?

– Det vil være revolusjonerende. Men vi må få til et ferdig produkt først. Foreløpig har vi fått morsomme resultater som tyder på at det virker.

Blodprøven vil forhåpentlig være klar til neste år, eller så tidlig som allerede senere til høsten.

– Vi er ikke der at vi kan si at «nå har vi løsningen», men det er indikasjoner på at behandling som er utviklet hjelper når den gis på et tidlig tidspunkt til de rette pasientene. Da er vi avhengig av tidlig diagnostikk av sykdommer som kan gi demens, forklarer han.

Les også: Frykter enda flere pasienter, men rammes av kutt

Berømmer prosjektet

Flere ganger i året reiser Schjesvold fra hjembyen Bodø til Oslo for å delta på møter og for å gå igjennom prøver i forbindelse med prosjektet. I dag er en slik dag. Han og kona har akkurat ankommet Gardermoen.

– Det er kjekt å ha disse møtene. Jeg synes det er veldig fint å bli fulgt opp såpass tett av folk som vet hva dette er for noe. Vi føler oss veldig godt ivaretatt og er veldig glade for å være med på dette prosjektet, forteller Schjesvold. Hverdagen er grei, og det har ikke vært noen stor negativ utvikling i sykdommen. Men hvem vet når sykdommen blir mer aggressiv.

– Er det noe du er redd for?

– Nei, ikke sånn sett. Men korttidshukommelsen sliter jeg litt med. Det er klart at jeg merker det av og til, at jeg ikke har noen anelse om hva jeg plutselig gikk for å gjøre. Sånne ting spiller meg noen puss iblant. Jeg må ta ting som det kommer.

Les også: Redd for hva som vil skje med kroppen

Ned 33 prosent

Vi har i dag mer enn 70.000 pasienter med demens i landet. Hvis sykdomsdebuten utsettes med fem år, reduseres antallet tilfeller med 33 prosent, hevder Fladby.

– Hvis vi ikke gjør noe, vil antallet tilfeller øke raskt grunnet aldrende befolkning.

– Kan man forske raskere på demens?

– Det er absolutt mulig å forske raskere på det. Vi har fått midler fra forskningsrådet og helseforetakene, og har inkludert 600 pasienter på tvers av landet. Men det trengs videre finansiering for å følge opp disse pasientene og tilby utprøvende behandling, og vi jobber mye med å oppnå videre finansiering. Og vi ønsker absolutt bidrag.

Demens er ikke bare dramatisk for dem som berøres av det. Foruten lidelser for pasient og pårørende, gir hver pasient med demens direkte kostnader på fem millioner i året, ifølge Fladby.

– Det er viktig at kommersielle og politiske aktører blir oppmerksomme både på utfordringen med dette framover, og de mulighetene behandling kan gi slik at vi mest mulig effektivt kan nå målet, til beste for svært mange pasienter og pårørende, sier Fladby.

Les også: Ny medisin gir Tonje (17) håp om et bedre liv

Annonse