Annonse
USAs forsvarsminister Ash Carter kommer til Oslo i dag sammen med forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H).

Nærmer seg USAs ønsker

Langtids­planen for Forsvaret er i aller høyeste grad tilpasset USA, men Norges marginale operative evne er bekymringsfull, mener Robert Mood.

Annonse
Innenriks

 

Av Heidi Taksdal Skjeseth og Sofie Prestegård

For første gang siden 2005 er USAs forsvarsminister på besøk i Norge. Ash Carter og Norges forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) kommer fra Bodø til Oslo i kveld, etter et to dagers møte i nord.

– Man kan tolke Carters besøk som et klapp på skulderen for Norges langvarige lojalitet som alliert. Man kan også tolke besøket som et sikkerhetspolitisk signal til Russland: At USA stiller seg bak Norge, og følger med på det som skjer i Nordområdene, sier Magnus Petersson, leder av senter for transatlantiske studier ved Institutt for forsvarsstudier, til Dagsavisen.

Les også: – Urealistiske effektiviseringskutt

– Tilpasset USA

USA er Norges viktigste allierte. Det bærer også den omstridte Langtidsplanen for Forsvaret preg av.

– Den langtidsplanen som foreligger er godt tilpasset NATO og USA, i aller høyeste grad. Det er en tydelig dreining fra tidligere. Det ser vi gjennom satsingen på F35, etterretning og spesialstyrker, sier pensjonert generalløytnant Robert Mood til Dagsavisen.

Forsvarsministeren hadde i går ikke anledning til å kommentere saken. Men tidligere har forsvarsministeren sagt følgende om langtidsplanen: «Norsk forsvarspolitikk bestemmes i Norge, ikke i Washington eller Brussel. Samtidig er forsvaret av landet vårt bygget på NATO-medlemskapet vårt. Forestillingen om at vi kan utvikle et nasjonalt forsvar for å forsvare oss selv, er like sikkerhetspolitisk utenkelig som den er økonomisk umulig.»

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Bekymringsfullt

Men en annen forventning fra NATO, som det ble enighet om under Warszawa-møtet, handler om at medlemslandene skal ha større grad av selvstendig forsvarsevne.

– Fra NATO sin side er det høyere forventning til at alle medlemmer har kapasiteter i eget land til bidrag både ute og hjemme, sier Mood.

– Hvordan svarer LTP på denne forventningen?

– Det Forsvarssjefen selv skriver i sin årsrapport er at Norge har marginal og synkende operativ evne. Det er bekymringsfullt, sier Mood.

Les også: – Ikke tatt regningen for Hæren

– Må holde ut noen dager

– USA forventer seg at Norge kan forsvare sitt eget territorium til allierte forsterkninger kommer, understreker Petersson.

Kate Hansen Bundt, generalsekretær i Atlanterhavskomiteen, er enig.

– USA ønsker at alliansens avskrekkingskapasitet skal styrkes. Det er uansett viktig at vi har en sterk forsvarsevne, og at vi har et førstelinjeforsvar som kan holde ut noen dager til vi får hjelp fra våre allierte. Jeg mener vi må ha en sterk hær, en sterk landmakt, sier Bundt til Dagsavisen.

Les også: – Bruk oljepenger

– Risikofylt

– Det som er risikofylt med å bygge ned landmakten er at det svekker sannsynligheten for at vi får forsterkninger, sier Jacob Børresen, som er pensjonert flaggkommandør.

I et intervju med Dagsavisen i 2015 sa han at det norske forsvaret er blitt avviklet, uten at politikerne på Stortinget har tatt det inn over seg. Men det har fint lite med USA å gjøre, sier Børresen til Dagsavisen i dag.

– Vi har brukt veldig mye penger på et lite antall høyteknologiske systemer, og lite på å bygge opp en troverdig landbasert militærmakt.

Les også: Slik blir det nye forsvaret til 165 milliarder

– Prøver å kamuflere

Den største krangelen knyttet til Langtidsplan for Forsvaret handler om penger. Det er det gode grunner til mener Manifest-sjef Cathrine Sandnes, som har skrevet boken «Angrep eller forsvar. Kampfly, norske verdier og sikkerhetspolitiske interesser.»

– Et forsvar som både er innrettet i tråd med NATOs interesser med mange dyre og avanserte fly, samtidig som vi opprettholder et balansert forsvar av Norge, er veldig kostbart. Det vil ikke regjeringen betale for. Derfor prøver de å kamuflere hvor stor omleggingen faktisk er, sier Sandnes til Dagsavisen.

Hun mener konsekvensen er at det da ikke blir nok penger til å styrke hæren.

– Det man realiteten da sier er: Vi har ikke råd til å forsvare Norge. Det skjønner jeg at forsvarspartiet Høyre ikke vil si. Det ville ikke falt i så god jord. Så her foregår det et stort politisk spill, sier Sandnes.

Les også: Dollarløft kan gi F-35-smell på 25 milliarder

Annonse