Innenriks

Nektet å klippe kvinne med hijab – må møte i retten

Frisør Merethe Hodne må møte i retten fordi hun kastet ut en kvinne med hijab. – Den som blir diskriminert må bli mer bevisst på å skaffe dokumentasjon, sier leder i Organisasjon mot offentlig diskriminering.

– Jeg har rett og slett angst for det totalitære symbolet hijab, sier Merethe Hodne til Vårt Land. Hun er innehaver av frisørsalongen Comeback Hårdesign på Bryne, og skal i fjor ha nektet hijab-kledde inngang til frisørsalongen, ifølge Jærbladet.

Saken er siden den gang blitt anmeldt, og Hodne har fått et forelegg på 8.000 kroner. Det nekter hun å betale, og 8. september ender saken i retten.

Hodne påstår kvinnene oppsøkte salongen hennes som en provokasjon, og mener hennes egne holdninger er godt kjent i lokalmiljøet. Tidligere har Hodne hatt verv i Stopp Islamiseringen av Norge, og senere engasjert seg i islamskeptiske Pegida.

Ulovlig

– Jeg sa bare til dem i døra: «Jeg behandler ikke dere» og ba dem spørre et annet sted. Da så de på hverandre og smilte. Det var tydeligvis et svar de ventet seg. For meg står hijab for praktisering av muhammedanismen. Da klarer jeg ikke å ytre god service. Da mener jeg det er mer profesjonelt å avvise dem.

– Men du er klar over at det er ulovlig?

– Jeg mener det bør være lovlig. Jeg driver et privat foretak hvor kun jeg er ansatt. Hvis jeg kjenner at jeg ikke klarer å yte god service, så må det være lov å si nei. Men jeg har jo også muslimske kunder. Jeg skiller veldig på islam og muhammedanismen. Islam er å underkaste seg Gud. Muhammedanismen har denne totalitære ideologien i seg.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Fordomsfulle holdninger

– Jeg er ikke overrasket over historier som dette. Diskriminering på grunn av både religion og hudfarge skjer hver dag i Norge, sier Akhenaton de Leon, daglig leder i OMOD (Organisasjon mot offentlig diskriminering).

– Diskriminering har vi hatt i alle år, og bedre ble det ikke etter 11. september og den såkalte krigen mot terrorisme. Sammen med økt innvandring og økt flyktningstrøm til Europa, samt nedgang i økonomien, ser vi at fordomsfulle holdninger blusser opp og kommer til overflaten, sier de Leon.

Flere mediesaker

Diskriminering på grunn av en persons religion har det vært flere mediesaker på det siste året:

En bussjåfør fra Nøtterøy nektet å ta med passasjerer som dekker seg til med niqab.

I Sarpsborg hang en pubeier opp en lapp med denne beskjeden i vindusruta: «Garantert halalfri».

Iffit Qureshi, spaltist i Aftenposten, reagerte på at ekspeditøren fotfulgte henne rundt i butikken. Det endte med håndgemeng, sykmelding og politianmeldelse.

Portrett: Fjorten år gammel valgte filmskaper Iram Haq å bryte med foreldrene

– Må bli mer bevisste

Den som rammes av diskriminering, blant annet på grunn av religion, kommer ofte til kort når de skal anmelde saken, er OMOD-lederens erfaring.

– Folk må være mer bevisste på hvordan rettsapparatet fungerer. De glemmer å skaffe dokumentasjon. I dag går jo alle med mobil på seg. Ta opp samtalen eller film situasjonen. Få kontaktinfo fra andre som har vært vitne til hendelsen. Ved gjentakende møter med den som diskriminerer, må man være bedre forberedt slik at bevis sikres, sier Akhenaton de Leon.

Mye kan også gjøres uten å gå til rettsapparatet, peker han på.

– Start en Facebook-kampanje hvor du ber folk dele sine opplevelser med forretningen det gjelder, eller boikott plassen, tipser han.

Likestillings- og diskrimineringsombudet understreker at det er forbud mot å diskriminere minoriteter både i diskrimineringslovverket og i straffeloven. I fjor mottok de 61 henvendelser om diskriminering på bakgrunn av religion. Ombudet tror antallet vil fortsette å øke de neste årene, skrev Vårt Land i mars.

(Denne saken var først på trykk i Vårt Land).

Mer fra Dagsavisen