Annonse
Kun fem prosent av de spurte i YS Arbeidslivsbarometer tror digitalisering eller robotisering kan ta over halvparten av arbeidsoppgavene deres eller mer.

Nei, vi tror ikke robotene kommer

Nesten 70 prosent mener jobben deres ikke kan utføres av en maskin i stedet for et menneske, viser YS arbeidslivsbarometer. Naivt, mener økonomiprofessor.

Annonse
Innenriks

 

– Det er veldig naivt. Alt som er rutine, alt som kan telles, det trenger vi snart ikke mennesker til, sier førsteamanuensis Kjell Jørgensen, ved institutt for finans ved Handelshøyskolen BI til Dagsavisen.

Mange har pekt på robotisering, som en av de fremste endringene i arbeidslivet vårt. En SINTEF-rapport fra i fjor spår at alle sektorer i Norge vil bli berørt av digitalisering. Daglig ser vi automater på togstasjonen og i butikken. Besøkene i banken bruker vi mobilen til. Likevel tror få at akkurat deres jobb kan erstattes av roboter:

I YS Arbeidslivsbarometer svarer 68 prosent nei på spørsmålet om de ser for seg at nåværende arbeidsoppgaver kan utføres digitalt eller av en maskin.

Kun fem prosent hevder det motsatte, at digitalisering eller robotisering kan ta over halvparten av oppgavene eller mer.

Les også: Robot sitter på skolen for Eirik

– Data kan diagnostisere

Men hva betyr egentlig robotisering? Et konkret eksempel finner vi på Kleven verft i Møre og Romsdal, forklarer professor i arbeidsmarked ved Norges Handelshøyskole (NHH) Kjell G. Salvanes.

– De flytte produksjonen av skipsskrog hjem, men gjorde den billigere ved å ta i bruke sveiseroboter.

Men robotisering vil ikke bare endre industrien. Også i helsevesenet vil vi se store endringer, mener Salvanes.

– Å fastslå vanlige sykdommer som forkjølelse kan diagnostiseres ved hjelp av «big data», mener han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

30- 40 prosent kan erstattes

Salvanes understreker at det er ingen som vet noe helt sikkert om hvor mange jobber som vil bli robotisert.

– Men det er en del indikasjoner. 2015-tall fra SSB gir et anslag på at 30–40 prosent av jobbene vi i dag gjør manuelt kan digitaliseres. Jo mindre kunnskap som trengs for å gjøre oppgavene, jo mer utsatte er de, sier Salvanes.

Han viser til tjenesteyting og varehandel som eksempel.

– Du ser roboter på butikken allerede i dag. Du trenger ikke noen i kassen for at du skal få betalt for varene dine, sier NHH-professoren.

Les også: Robotene kommer. Hva nå?

Finans skiller seg ut

Yrkesgruppen som er mest åpne for at jobbene deres kan erstattes er «finans og forretningsmessig tjenesteyting». Kun 42,9 prosent svarer nei på spørsmålet om de tror jobben deres kan gjøres av maskiner, eller digitalt i stedet. De tallene overrasker ikke Jørgensen, som ha forsket på aksjeroboter.

– Nå er 95 prosent av all aksjehandel fullstendig digitalisert. Unntaket er råvaremarkedet i Chicago.

Bildet av aksjehandel fra film eksisterer ikke lenger ifølge Jørgensen. Det er ikke en haug med menn i dress som høylytt roper rundt i lokalet med telefonen mot øret, mens papirer flyr vegg imellom.

– Nei, sånn er det ikke lenger. Det er kun computere og servere. Det eneste du hører er viftelyden.

Les også: Håper robotmiljøet vil spire

Selvsikre lærere

Det er særlig arbeidstakergrupper innenfor offentlig tjenesteyting og utdanning som ikke tror de vil bli erstattet av maskiner.

Hele 82,3 prosent av dem som jobber innen undervisning, har svart at jobben deres ikke kan erstattes av en maskin.

Og det kan de ha rett i, mener professoren som selv trekker fram læreryrke som et som vanskeligere kan robotiseres.

– Jeg tror ikke videoundervisning kan erstatte dagens lærer. Det vil være vanskelig å drive viktig individuell oppfølging gjennom videooverføringer. Når det gjelder sykepleieryrke er jeg litt mer usikker. Der er det også en del rutinepregede oppgaver som nok kan gjøres ved hjelp av robotisering eller digitalisering. Men en viktig del av jobben er jo også å snakke med pasienten og ha en tett personlig oppfølging. Slike oppgaver kan ikke erstattes i samme grad, sier Salvanes.

Les også: Førerløs makt

Buskerud er optimistisk

Arbeidslivsbarometeret viser at det fylkesvis ganske store forskjeller på hvordan folk svarer. Arbeidstakere i Buskerud har minst tro på at digitalisering eller robotisering vil ta over jobben deres.

76,7 prosent av de spurte fra Buskerud har svart nei på spørsmål om de tror deres jobb kan utføres digitalt eller av en maskin i stedet.

På andre enden av skalaen finner vi Oslo. 58,9 av osloboerne har svart nei på det samme spørsmålet.

Les også: Få hender, ny teknologi

Annonse