Annonse
Finansdepartementets sjef Siv Jensen (Frp) fortsetter å si nei til å la Oljefondet begynne å investere i unotert infrastruktur. Sentralbanksjef Øystein Olsen, som Jensen møtte senest under høringen om forvaltningen av Oljefondet, er av en annen oppfatning. Norges Bank anbefalte i 2015 at det bør åpnes for investeringer i unotert infra-struktur.

Nei til alle oljefondforslag

Finansdepartementet er en bremsekloss i arbeidet med Oljefondet, mener Greenpeace. Ja, hadde det vært opp til politikerne i departementet, ville det ikke en gang vært noe fond.

Annonse
Innenriks

 

Det påpeker politisk rådgiver Halvard Haga Raavand i Greenpeace.

Han reagerer kraftig på at Finansdepartementet med finansminister Siv Jensen (Frp) i spissen, har sagt nei til å la Oljefondet investere i infrastruktur som ikke-børsnoterte selskaper står bak, slik som solenergianlegg og vindparker.

– Finansdepartementet hører ikke på ekspertene, og har tradisjonelt slitt med å henge med på utviklingen, sier Raavand.

En gjennomgang av gamle avisartikler, avdekker at Finansdepartementet gang på gang har kommet med uttalelser om Oljefondet, som i ettertid framstår som lite treffsikre.

Nei til Oljefondet

Da Ap i 1985 foreslo et oljefond, kommenterte statssekretær Arnulf Ingebrigtsen (H) i Finansdepartementet forslaget på følgende måte i Aftenposten: «Arbeiderpartiets oljefond fremstår dessverre som et blendverk.»

Fem år senere ble «blendverket» virkelighet.

– Opprettelsen av Oljefondet har vært økonomisk smart av flere grunner. Fondet har gått fra 0 til 8.000 milliarder, og vil bidra til å sikre nordmenns framtidige pensjon i årtier framover, påpeker Raavand.

– Fondet har også skapt en buffer med tanke på svingninger i oljeinntektene og har samtidig hindret overforbruk med påfølgende inflasjon i Norge.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nei til etikk

Ikke lenge etter at Oljefondet ble en realitet, begynte det å komme forslag om etiske retningslinjer for fondet. I de påfølgende årene sa finansministre fra både fra Ap, Sp og Høyre nei til dette.

– Det er nærmest umulig for et så stort fond å ta etiske hensyn, sa finansminister Per-Kristian Foss (H) så sent som i 2002, ifølge Dagbladet.

To år senere kom de etiske retningslinjene på plass.

– Dagens Næringsliv har skrevet at retningslinjene har kostet Oljefondet 30 milliarder kroner, men som en langsiktig forvalter bør man fokusere på lengre tidshorisonter. Storebrand trekker fram at de jobber med bærekraftige investeringer fordi de har høyere forventet avkastning. Dette vil være overførbart til Oljefondet, som også er en langsiktig investor, mener Raavand.

Les også: Justerer kursen for oljefondet

Nei til kulluttrekk

I 2014 gikk diskusjonen høyt om Oljefondet burde avvikle sine investeringer i internasjonale kullselskaper. Nok en gang sa Finansdepartementet nei.

– Vi kan ikke bruke pensjonsfondet til å løse all verdens utfordringer, enten de er knyttet til klima, miljø eller fattigdom, uttalte statssekretær Paal Bjørnestad (Frp) til NRK.

Året etter vedtok Stortinget at Oljefondet skulle ut av selskaper som baserer 30 prosent eller mer av sin virksomhet på kullkraft og kullgruver. Siden har Oljefondet solgt seg ut av flere titall selskaper.

– Kulluttrekket vil på lang sikt være økonomisk fornuftig. Framtidsutsiktene for kullindustrien er dystre, og på lang sikt vil den dø ut, er Raavands vurdering av dette.

Nei til infrastruktur

I desember 2015 anbefalte en regjeringsnedsatt ekspertgruppe at Oljefondet måtte få investere i infrastruktur. I fjor sa Finansdepartementet og Siv Jensen nei til dette. Budskapet ble gjentatt i mars og på nytt under den årlige høringen om forvaltningen av Oljefondet.

– Jeg vil advare mot å legge andre føringer enn finansielle, på fondet, sa finansministeren da, ifølge NTB.

Hun mener Oljefondet ikke er godt egnet til å bære politisk, omdømmemessig og regulatorisk risiko knyttet til slike investeringer. Men ifølge Greenpeace har Finansdepartementet nok en gang feilvurdert situasjonen.

– Det å åpne for investeringer i unotert infrastruktur vil være klokt for miljøet og nordmenns framtidige pensjon. Over 60 prosent av andre statlige investeringsfond investerer allerede i unotert infrastruktur. Når Oljefondet selv mener at de kan håndtere risikoen knyttet til dette, burde de få mandatet til det, påpeker Raavand.

– Et annet urovekkende moment er at når regjeringen ønsker at aksjeandelen skal økes, tvinges Oljefondet inn i enda mer olje og gass, til tross for at ekspertene sier at Norge er overeksponert mot olje og gass. En god måte å veie opp for dette, er med investeringer i unotert, fornybar infrastruktur.

Les også: Aps oljegruppe møtes fortsatt

 

– Vi må være varsomme

Når det gjelder det norske folks sparepenger, må vi være forsiktige, påpeker Finans-departmentet i sitt svar på kritikken.

– Statens pensjonsfond utland er ikke et politisk verktøy, sier statssekretær Tore Vamraak (H), til at Finansdepartementet fortsatt ikke vil la Oljefondet investere i unotert infrastruktur.

– Økt risiko

– Spørsmålet om fondet skal investere i unotert infrastruktur handler ikke om klima, men om hvilken risiko vi bør ta med det norske folks sparepenger. Unotert infrastruktur er særlig utsatt for politisk, omdømmemessig og regulatorisk risiko, fortsetter Vamraak.

– I finansmarkedene henger høy forventet avkastning nært sammen med høy risiko. Så lenge fondet investerer til moderat risiko kan vi ikke forvente tosifret avkastning, verken i det noterte eller unoterte markedet. Regjeringen legger nå opp til å øke aksjeandelen til 70 prosent. Det vil føre til at den samlede risikoen i fondet øker. Vi bør være varsomme med samtidig å utsette oss for nye typer risiko i det unoterte markedet, tilføyer han.

– Hva synes Finansdepartementet nå om at det ble opprettet et oljefond?

– Statens pensjonsfond utland har fungert godt som en formuesomplassering fra petroleum i bakken til en finansiell formue. Det er viktig at avkastningen av Statens pensjonsfond utland brukes på en slik måte at formuen kommer innbyggerne best mulig til gode. Ved å investere i infrastruktur, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser, bedres innbyggernes velferd, svarer Vamraak.

– Tillit

– Og hva med at fondet fikk etiske retningslinjer?

– Fondets legitimitet avhenger av at innbyggerne som er fondets eiere, har tillit til at fondet investeres innenfor allment anerkjente etiske rammer. Etableringen av de etiske retningslinjene har formalisert dette, og tjener som et godt og tydelig rammeverk som kommuniseres utad i investormiljøene og overfor innbyggerne.

– Og at det ble vedtatt å oljefondet skulle trekke seg ut av kullselskaper?

– Finansdepartementet er enig i den innretningen et flertall på Stortinget, inkludert regjeringspartiene, la til grunn for utelukkelse av selskaper som er investert vesentlig i kullvirksomhet. Dette er tatt inn i retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland, og Norges Bank har i 2016 offentliggjort utelukkelse av 59 selskaper basert på kullkriteriet, mens 11 selskaper er satt til observasjon.

Annonse