– Nedgangstider tvinger oss til å tenke kreativt

Ifølge de siste anslagene fra Nav vil over 95.000 nordmenn være arbeidsledige ved utgangen av året. NHOs ferske økonomibarometer viser at oljekrisen ikke bare vil holde seg på Sørvestlandet. Den er i ferd med å spre seg til hele Norge. Landets største opposisjonsparti, Arbeiderpartiet, og LO har alt tatt «K-ordet» i bruk. Men det vil ikke landets arbeidsminister.

– For dem som mister jobben oppleves det som en krise, selv om de fleste får jobb igjen raskt. Men landet er ikke i en krise, sier Anniken Hauglie til Dagsavisen.

– Hva må til for at det er en ledighetskrise?

– Vi kan si at vi har det vanskelig i Norge, vi har økt ledighet i deler av landet og en krevende flyktningsituasjon, men hvis vi ser på hva andre land i Europa sliter med, tenker jeg at det vi står overfor er krevende, men håndterbart. For den enkelte er det tøft, men for landet som helhet har vi et godt utgangspunkt for å komme oss igjennom dette. Om ikke vi klarer det, lurer jeg på hvordan de andre landene i Europa skal kunne takle dette, sier Hauglie.

Les også: – Nye arbeidstidsregler er et angrep på kvinner

Tvinger fram omstilling

Arbeidsministeren mener gode år med høye oljeinntekter, har ført til at Norge ikke har omstilt oss nok for en ny tid. Og at det er følgene av denne unnlatelsen vi nå må hanskes med.

– Produktivitetskommisjonen peker på at vi ikke brukte de gode årene til å omstille Norge, vi har ikke kommet så langt som vi skulle. Vi skuslet nok bort noen gode muligheter da vi hadde gullårene våre. Arbeiderpartiet sov i timen da de satt med makten, sier Hauglie.

– Litt ledighet er altså nødvendig for at Norge skal omstille seg og bli mindre oljeavhengig?

– Jeg vil ikke si at det er nødvendig. Selv om ledigheten stiger på Sørvestlandet, synker den i flere fylker. Det er mange ledige jobber og sug etter å skape nye arbeidsplasser. Det er et generasjonsskifte i kommunesektoren: Fremover vil det bli behov for over 600 ingeniører bare der. Jeg sier til KS at de må gå ut å gjøre seg lekre for disse ingeniørene som har kompetansen de trenger.

– Krisen er egentlig positiv, fordi det får fortgang i omstillingen?

– Nedgangstider tvinger oss til å tenke kreativt og gjøre nødvendige prioriteringer og satsinger, slik som denne regjeringen gjør på for eksempel infrastruktur. Vi har gjort noen viktige prioriteringer for å ruste oss bedre i situasjonen vi står i, og det vil prege budsjettene framover.

– Så, blir ikke da krisen et «gode», fordi den tvinger oss til nødvendig omstilling?

– Kriser er ikke et gode, men man har lett for å bli tilbakelent i gode tider. Omstillingsbehovet nå er større enn hva det hadde behøvd å bli. Man får et push når det butter. Det tvinger fram fokus og prioriteringer. I gode år slipper du å ta ubehagelige valg. Der er vi ikke, for vi må ta ubehagelige valg hele tida.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vil ikke endre reglene

I går kom meldingen om at Aker Solutions må kutte ytterligere 600 stillinger innenfor subseanæringen. Ifølge en oversikt fra Stavanger Aftenblad er det varslet at i alt 33.367 oljejobber skal kuttes i nær fremtid. NHO, LO og Norsk Industri har i lang tid bedt regjeringen om å utvide permitteringsreglene for å motvirke ledigheten på Sørvestlandet. Hauglie og co. har ikke bøyd av.

– YS, Virke, Tekna, Spekter og Nav ber oss om å ikke endre reglene. Selv Nav i Rogaland ber oss heller om å skape arbeidsplasser istedenfor å holde personer på vent. Hadde det vært et entydig krav, hadde det vært lettere, men nå er det så uklare signaler at vi heller avventer og ser an situasjonen. Jeg skjønner godt at de enkeltbedriftene som sliter gjerne vil utvide ordningen, men jeg kan ikke tenke på den enkelte bedrift isolert, jeg må se på totaliteten.

– Til VG sa du at du ikke har noe «religiøst forhold» til å si nei til utvidelser, men at du må vite om det er et faktisk tiltak som hindrer arbeidsledighet. Hva må til for å omvende deg?

– Det er ikke et ideologisk spørsmål for meg om vi skal ha 30, 40 eller 50 uker. Dette er et spørsmål om hva som vil fungere best i dagens situasjon. Hvordan sikrer vi at bedriftene som sliter, men som regner med en opptur igjen, blir ivaretatt? Forutsetningen er at det ivaretar arbeidsplasser, ikke at vi forlenger en uunngåelig prosess for en bedrift som ikke er levedyktig. Og hvordan sikrer vi arbeidskraft til de bedriftene som har en opptur. Vi må finne dette balansepunktet.

– Mener du at utvidede permitteringsregler hindrer omstillingen?

– Nei, ikke nødvendigvis. Men det bidrar ikke til nye arbeidsplasser. I olje- og gassektoren, som er den som sliter mest, sier næringen selv at mange av dem som mister jobben nå, ikke får jobben tilbake. Det hadde ikke hjulpet å permittere dem, fordi olje og gassektoren må få ned kostnadene og utføre oppgavene til lavere kostnader. Da er ikke svaret å permittere noen som uansett blir sagt opp. De som mister jobben, må finne seg nye jobber eller komme seg over i andre bransjer. Derfor har vi f.eks. foreslått endringer i dagpengeregelverket.

– Men tror du industriledere og arbeidsgivere bruker permittering hvis de vet at de uansett må si opp de ansatte?

– Jeg må velge å tro at arbeidsgivere ikke er så uansvarlige. Men jeg kan ikke bare tenke på den arbeidsgiveren som ønsker å permittere, jeg må også tenke på dem som trenger arbeidskraft.

Les også: Hudfletter regjeringens permitteringsregler

Ny normal

– Norsk Industri og LO peker på at flere bedrifter rapporterer om at det vil komme oppdrag på slutten av året. Skal de få disse oppdragene må de i anbudsrunder vise til at de har kompetanse og kapasitet for å vinne oppdragene. Hvis de må si opp folk, mister de dette, og risikerer å tape oppdragene. Derfor trenger de utvidet permitteringstid. Hva tenker du om den situasjonen?

– Jeg skjønner at det er en problemstilling de er opptatt av. Vi er ikke fremmed for å gjøre endringer, men det må gagne flere enn enkeltbedrifter og være bra for flest mulige i hele landet.

– Er det ikke litt skummelt å tenke at det er bedrifter på Vestlandet som nå sier opp ansatte, og som kanskje ikke får nye nødvendige oppdrag fordi de mangler kompetanse, som igjen fører til at de si må opp enda flere og ledigheten blir større?

– Det er med i våre vurderinger. Vi ser på hele bildet. Vi er opptatt av å sikre jobbene som er, arbeidsplassene som vil vare framover og stimulere til videre vekst. Så vil vi komme med endringer hvis vi ser det som hensiktsmessig. Der er vi ikke ennå.

– Særlig LO kritiserer denne «vente og se»-holdningen. Hva må til for at du utvider antall permitteringsuker?

– Det er ikke et tall på at ledigheten må passere en viss prosent, det er totaliteten som avgjør. LO gir inntrykk av at permitteringsreglene kan løse alt. Men det gjør ikke det. Det blir ingen nye jobber av at noen kan permitteres lenger. Det vi er opptatt av, er hvordan vi skaper nye arbeidsplasser og sikrer de vi har på kort og lang sikt, sier Hauglie.

Hun trekker fram en rekke tiltak hun mener regjeringen har levert på, som sikrer denne ambisjonen:

– Da vi vedtok tiltakspakkene i budsjettet, la vi inn satsing på vei og bane, slik at vi sørger for jobber, vi bevilger penger til vedlikehold av offentlige bygg, penger som særlig kommer de rammede områdene til gode. Men vi har også vært opptatt av den langsiktige satsingen; Vi har bevilget penger til næringsrettet forskning, innovasjon og kunnskap, som kan bidra til omstilling. Vi har begynt jobben med neste års budsjett, og ser på hvordan vi kan sikre jobber på kort sikt og samtidig sikre nødvendig omstilling, av både privat og offentlig sektor. Vi skal ikke tilbake der vi var, vi må finne en ny normal, sier Hauglie.

Les også: NHO-sjef Svein Olav Simonsen trist over ignorante Oslo