Vill, fri og gir litt f

Lene Wikander (48)

Lene Wikanders hjemmebane er homsebaren «London Pub» i Oslo. Hun ytrer seg om alt fra brystkreftmedisin til sexarbeidernes rettigheter, og hun er definitivt ikke redd for å si ting som det er.

Du har nylig vært i en debatt mot Bent Høie? Hva handlet dette om?

– Norge har for tredje gang sagt nei til innkjøp av den livsforlengende brystkreftmedisinen Kadcyla. Det mener jeg er fullstendig uakseptabelt.

I sommer har du snakket mye om å ha sommerkroppen. Du mener at alle har en sommerkropp. Hvorfor tror du det er et behov for å snakke om dette?

– Med et så enormt fokus på det ytre som vår kultur har i dag er det viktig å prøve å demme opp den massive strømmen med skjønnhetsidealer og krav med litt positivt kroppsfokus. Har du en kropp har du en sommerkropp. Vi bor alle i kroppene våre som best vi kan og det er hvem vi er som er viktig, ikke først og fremst hvordan vi ser ut.

Du har skrevet for Albertine – et magasin utgitt av PION (Sexarbeidernes Interesseorganisasjon), hvorfor?

– Jeg er frilanser for en rekke publikasjoner og media, men når det gjelder PION, syns jeg kanskje det var særlig viktig å bidra siden sexarbeidere er en svært stigmatisert, misforstått og undertrykt gruppe i samfunnet.

Hvorfor er det viktig?

– Deres stemme fortjener å bli hørt. Det kan ikke være slik at en gjeng ultrastreite ni til fire folk med Volvo og vovov skal få bestemme over deres hverdag uten å høre deres stemmer først.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Demian» av Hermann Hesse. Den gjorde et uutslettelig inntrykk på meg i en alder da jeg nok var altfor ung til egentlig å lese en slik bok, men det gjorde jeg altså, og den satte spor i meg for alltid.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er så mye, men å føle at jeg gjør noe meningsfullt med livet og hverdagen min og å tilbringe tid med de jeg er aller mest glad i, scorer no høyt.

Hvem var din barndomshelt?

– Pippi! Ingen over, ingen ved siden! Tjolahopp tjolahei tjolahoppsasa!

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg gidder ikke bruke tid på å gå rundt å mislike meg selv, det overlater jeg til andre som ser ut til å få mer ut av det, men min dårligste egenskap er nok at jeg er utålmodig og oppfattes som veldig streng og nedlatende av enkelte.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da er det full fest på «London Pub» i Oslo, verdens bruneste og deiligste homsebar!

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke ga mer faen i hva andre måtte mene om meg langt tidligere. Det sagt, så nytter det ikke å gå rundt og angre på ting. Man får bare putte lærdommen i lomma og kjøre på videre. Livet er for kort til å kastes bort på anger.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Mye! Men kvinners rettigheter og seksuelle minoriteters rettigheter er vel de gruppene jeg har tråkka mest asfalt for i min tid. Men jeg bruker nok tastaturet mer en marsjeringskoene for å protestere mot det jeg mener er urettferdig.