Navn i nyhetene

Vil gi folk en sjanse

Mina Gerhardsen (42)

Avtroppende generalsekretær i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan.

Begynner snart som kommunikasjons-direktør i Norad.

Gratulerer med ny jobb. Hva tenker du om at du danket ut 71 andre søkere?

– Det har vært en svært omfattende prosess og jeg er veldig glad for å ha fått jobben. Jeg har bakgrunn fra organisasjon, media og politikk, noe jeg tror er nyttig når man skal jobbe med organisasjoner, media og forstå politikk.

Hvorfor slutter du i Actis?

– Planen var ikke å slutte i Actis nå, jeg har fortsatt mye ugjort på rusfeltet. Men dette var en så spennende mulighet at jeg bestemte meg for å søke. På et vis handler ruspolitikk og bistandspolitikk litt om det samme: Å gi folk en real sjanse til å få gode liv.

Har det vært vanskelig å få gehør for det Actis står for?

– En ansvarlig alkoholpolitikk har bred støtte. Viljen til å godta begrensninger av hensyn til de som trenger det er stor, så jeg opplever at Actis har godt politisk gjennomslag. Både i alkohol- og narkotikapolitikken må vi beholde føre-var-perspektiv og satse på forebygging som hovedstrategi. Det er uendelig mye bedre å hindre rusproblemer enn å forsøke å reparere etterpå, for da er ofte så mye ødelagt at det er vanskelig å gjøre alt godt igjen.

Enkelte bistandsorganisasjoner, slik som Forut, er svært kritiske til alkohol. Hva tenker du om dette?

– Alkohol og narkotika er sterkt undervurdert som hinder for utvikling. Rus bidrar til forverring av mange av de viktige utviklingsproblemene, som hiv/aids, vold mot kvinner og fattigdom. Dette rammer fattige kvinner og barn hardest.

Den norske bistanden var på 36,6 milliarder kroner i 2016. Er det nok?

– Nå skal jeg øve meg på byråkratrollen: Det er opp til stortingsflertallet å avgjøre nivået på norsk bistand.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Akkurat nå deles oppmerksomheten mellom den nye til Ken Follett, som er helt strålende, og mitt eget manus til en bok om taleskriving som kommer om litt.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å være på hytta på fjellet med familien. Der er livet alltid godt. Så jeg gleder meg veldig til høstferien nå.

Hvem var din barndomshelt?

– Den rumenske turneren Nadia Comaneci var et stort forbilde. Vi hadde fulle olympiske leker på tunet på hytta og kranglet om hvem som skulle få være Nadia.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg er altfor glad i Pepsi Max.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Framfor noen sjeldne og store utskeielser satser jeg på de mange små som gir litt fest på en hverdag, som tapaskveld med naboen og kakebaking med jentene mine.

Hva er du villig til gå i demonstrasjonstog for eller imot?

– Jeg har gått i mange, men skulle jeg valgt en parole i dag skulle den handlet om ettervern etter rusbehandling og soning. Vi må slutte å sende folk ut til ingenting, det skal mye til at det går bra.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Ingrid Bjørnov hadde vært stas. Smart, morsom og dyktig dame jeg har vært fan av siden første Dollie-album.

Mer fra Dagsavisen