Annonse

SV-Karin snakker ut

– Vi har mange småbarnsforeldre i gruppa. Da må det prioriteres slik at de får mer fri enn meg, sier Karin Andersen, som har inntatt Stortingets talerstol flest ganger av alle de siste fire årene.

Annonse
Navn i nyhetene

 

Hvem: Karin Andersen (64)

Hva: Har sittet 20 år på Stortinget.

Hvorfor: I den siste fireårsperioden var hun 1072 ganger på talerstolen – oftest av alle.

Nå er denne stortingsperioden over, og en oversikt Dagbladet har utarbeidet viser at du er desidert oftest på talerstolen i stortingssalen – 1072 ganger på fire år. Hva er forklaringen?

– Jeg er valgt inn for dem som har lite makt og penger. Da må en stå på sent og tidlig fordi de som har makt og penger har mange talspersoner og stor innflytelse, særlig under et borgerlig styre. Bare se på hvordan de har tatt penger fra uføre og arbeidsledige og gitt milliarder til de rikeste.

Tar du ordet uansett sak, eller holder du deg til saker som er aktuelle for ditt fagfelt og din komité?

– Jeg engasjerer meg i mange saker på tvers av komiteer. Livet er jo ikke organisert etter komiteene på Stortinget. Det spenner fra storpolitikk til enkeltmenneskers behov.

Er det slik at etter nesten 20 år på Stortinget så stoler bare resten av SV-gruppa på at «Karin tar det», dersom det er litt usikkerhet om hvordan dere skal uttrykke partiets posisjon i en sak?

– Jeg håper de stoler på meg. Det er naturlig at jeg tar saker bredt fordi jeg har lang erfaring og vi har mange småbarnsforeldre i gruppa. Da må det prioriteres slik at de får mer fri enn meg. Det er bare rett og rimelig.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Mange, jeg leser mye. Falkbergets bøker betydde mye da jeg var ungdom. Nå leser jeg Gert Maaks bok om Europa – en reise gjennom det 21. århundre, for tredje gang. Det er viktig å huske hvor ung og ny vår trygghet og velferd er. Og at det kan oppstå ut fra så mye krig og grusomhet, gir tross alt håp.

Hva gjør deg lykkelig?

– Barnebarn, hagen min på Hamar, fotturer, og når jeg lykkes med å bidra til at noen får det bedre.

Hvem var din barndomshelt?

– Min mor og Nansen. Ikke fordi han var polarhelt, men fordi han reddet flyktninger.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg har lese- og skrivevansker. Det tar så mye tid og krefter, og jeg blir sliten og utålmodig. Og klisterhjerne mangler jeg også, det hadde vært praktisk.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Ligger i sola og steker meg. Har veldig lyst til å danse, men det blir det aldri noe av.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Mye. Rettferdighet, likestilling, miljø og mot maktmennesker som vil undertrykke andre. Det burde gå demonstrasjonstog for mennesker med funksjonsnedsettelser hver dag.

Er det noe du angrer på?

– Ja da. Jeg har gjort feil som jeg angrer på, men jeg har ikke tro på offentlig skriftemål.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– De «skamløse» jentene og Gerd Fleischer i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger. De har jeg mye å lære av, og dem vil jeg bruke krefter på å støtte. Frihet for alle er ingen selvfølge. Det er verdt å ta kampen for det.

Annonse