Navn i nyhetene

Stor, lys og langsint

Linn Skåber har begynt med «taco-TV».

Hvem: Linn Skåber (47)

Hvorfor: Aktuell i NRKs nye underholdningsserie i Gullrekka: «Linn & Ronnys Tacoshow», som sendes fra hjemmene til vanlige folk.

Hvordan kom dere på å lage talkshow fra hjemmene til vanlige folk?

– Dette har jeg alltid drømt om. Spesielt når jeg har reist rundt på turné, har jeg tenkt: hva om jeg bare banket på hos noen, presenterte meg og ba om å få komme inn?

Hvor vanlige er de vanlige folkene dere lager program hos?

– Alle synes liksom selv at de er så vanlige. Men jeg synes ingen er vanlige, jeg. Alle mennesker har sine egne spennende historier, og det kommer de ikke unna.

Harald Heide Steen jr hadde en sketsj på TV en gang som het «Påtrengande teater», der han banket på døra til intetanende mennesker og insisterte på «å spela og sjunga for dykk» – er det forbildet?

– Ja! Påtrengande fjernsyn. Det er det det er. Jeg synes det er på høy tid med mye mer påtrengande fjernsyn.

Dere må vel påregne å spise en del taco – hvor glad er du i taco på en skala fra 1 til 10?

– Ja, folk putter mye rart i tacoene sine. Men vi har med egen taco-kokk, Josef fra Svart Humor, som rigger seg til med kjøkken og skjult kamera på kjøpesentre og andre steder og lager taco til folket. Som for eksempel chihuahua-taco.

Hund??

– Ja! Folk elsker jo chihuahuaene sine og vi lover at ingen dyr kom til skade under opptakene.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Alt av Per Petterson.

Hva gjør deg lykkelig?

– Nysgjerrighet. En undervurdert egenskap. Jeg tror det hadde vært mer fred i verden om folk sluttet å være så redde for andres tanker og heller møtte hverandre med å si: det er spennende å høre om tankene dine.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg tror det var Mor Teresa. Jeg var i hvert fall veldig opptatt av henne i oppveksten.

Skrev du særoppgave om henne?

– Nei, det gjorde jeg om Ebba Haslund. Men det var samme fascinasjon, folk som var opptatt av rettferdighet. Ebba Haslund oppdaget jeg gjennom omslaget på boka «Døgnfluens lengsel», det viste en brud med mensflekker bak på brudekjolen. Jeg skjønte at det var mange lag av skam som kunne være spennende å løfte opp.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg er langsint. Kvinner som er små, mørkhårede og har et fyrig sinne som går fort over er veldig søtt, men jeg er dessverre stor, lys og langsint.

Er du sånn som later som om det er bra men så er du fortsatt sinna?

– Ja. Jeg har elefanthukommelse og kan ofte gnage på noe gammelt agg i årevis.

Hva er det lengste du har vært sint?

– Tja, sånn rundt 10 år.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Mye. Jeg er altfor god til det. Jeg klarer ikke de gyllen middelvei-greiene. Så jeg slanker meg fra 09.00 til 16.00 og etter det er alt tillatt.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Faren min advarte meg alltid mot store flokker. Han sa: Når alle går en vei må du love meg å ta et skritt ut til stien ved siden av. Det står jeg ved, jeg sjekker nøye saker før jeg eventuelt går i demonstrasjonstog for noe.

Er det noe du angrer på?

– Nei. Anger er så lite fruktbart. Tilgivelse, derimot, er bra.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Åh, Harald Stanghelle. Og det har faktisk skjedd en gang. Han er så nysgjerrig, kompleks og spennende.

– To nysgjerrigperer i et lite trangt rom?

– Så bra!

Mer fra Dagsavisen