Sophie Elise: – Vet jeg er et forbilde

Hvem: Sophie Elise Isachsen

Hva: Norsk toppblogger.

Hva: Gir i dag ut boka «Forbilde».

Gratulerer med boka! Hvordan føles det å gi ut bok?

– Det føles rart, veldig rart. Da jeg satt med siste innspurt for noen måneder siden var jeg nær ved å gi opp, og trodde aldri jeg skulle komme meg helskinnet over målstreken. Jeg er utrolig letta og takknemlig først og fremst.

Da vi møttes sist skulle du nordpå for å finslipe teksten, og du fortalte litt om hva den skulle handle om. Er det blitt den boka du hadde planlagt?

– Finslipe litt av teksten, nå måtte jeg faktisk le, for det jeg trodde ble «finsliping av teksten» var å slette alt og starte med alt på nytt igjen. Den ble ikke som jeg hadde trodd, den ble noe helt annet og mye bedre.

Les portrettet: Sophie Elise. Jentemakta.

Hvor lang tid har det tatt?

– 10 måneder, med det som til slutt endte opp med å bli boka.

Hva er største forskjellen på å skrive bok og å blogge?

– Boken er bedre skrevet, og en sammenhengende historie over flere hundre sider istedenfor dagbokform, som bloggen er. Jeg er ekstremt glad i å lese og skrive, så det har vært godt å kunne gi seg hen til tekst, sånn skikkelig.

Føler du deg som et forbilde, og i så fall, hvordan er det?

– Jeg er et forbilde men jeg føler meg ikke som et – hvordan føles nå det, igjen? Tittelen på boken er ikke akkurat ironisk, men distansert. Ikke som «hei og hå, jeg er et forbilde». Et forbilde er jo en merkelapp man får utdelt, noe andre peker på deg og sier at du er. Det føles rart, selv om jeg skjønner og er bevisst på alle nyanser av hva som legges i det og er meg selv så godt jeg kan i «rollen».

Hvem var din barndomshelt?

– Lindsay Lohan, så alt som har gått galt i livet mitt er med andre ord hennes feil. Nei da. Men jo, det var Lindsay.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Har det gitt mersmak å skrive bok?

– Ja, jeg tenker å skrive i alle fall en til. Det er i det minste en til bok jeg har lyst til å skrive, så får man se etter det. Å skrive er en veldig ærlig prosess og med en bok av denne typen har jeg ønsket å skildre en del erfaringer jeg har gjort meg så langt i livet. Kanskje må jeg leve litt til, kanskje finnes det en annen historie enn min egen der inne.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Muleum» av Erlend Loe, uten at jeg helt vet hvorfor. Sikkert fordi jeg fikk den av en jeg var forelsket i, og så likte jeg den i tillegg så godt.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å gjøre en god jobb.

Er det noen sider ved deg selv du ikke liker så godt?

– Jeg er litt distré, og surrer mye. Det betyr at jeg mister og glemmer ting støtt, til mine nærmestes store fortvilelse.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Sover 12 timer.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Nei til utrydding av ulvene.

Er det noe du angrer på?

– At jeg var sammen med en som stjal fra meg. Æ’kke vits å angre, men kjipt å ha mistet de pengene, liksom.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Obama, han virker hyggelig. Og så er det noe ekstra med han, en varme og klokskap. Å bevare det når man besitter mye makt og må ta ekstremt tøffe beslutninger hver dag synes jeg er spennende. Og så ville jeg jo også ha spurt han, sånn bare mellom oss to, hvordan han egentlig synes det går med USA...