Ser etter Juan fra Cuba

Hvem: Erik Follestad (28)

Hva: Eks-hockeyspiller og tømrer.

Hvorfor: Har suksess i «Skal vi danse» på TV 2.

Du har skiftet underlag fra is til parkett. Hvordan er det å svinge seg på parketten til smektende rytmer og med en dame i armene?

– Det var en stor overgang for å si det mildt. Men det er jævlig gøy. Det er kult å få en mestringsfølelse i noe jeg ikke kunne fra før. Dans er vanskelig, og jeg har fått et helt annet syn på dans nå. Det er mye å holde styr på. Jeg gikk inn i dette og trodde at det ville bli «piece of cake». Men der fikk jeg et skikkelig slag i trynet.

Dans er kanskje ikke like maskulint som ishockey?

– Det er i utgangspunktet ikke det. Men i dans så er jeg mannen i forholdet. Jeg skal styre dansen, føre og være maskulin. Jeg har fått beskjed om å være Juan fra Cuba, men han har jeg ikke helt funnet ennå. Det er ikke så enkelt for en gutt fra Asker.

Hvilken erfaring hadde du med dans før du ble med på «Skal vi danse»?

– Litt festdansing. Det har vel blitt noen klinedanser, og da gjerne med litt innabords. Sånn er det ikke nå. Vi trener rundt fem timer om dagen, mye mer enn da jeg spilte hockey på toppnivå. Selv om vi trener på en annen måte nå. Og kiloene renner av alle deltakerne, og det blir lange dager. Det som er viktig er å ha orden på matpakka. Slurver jeg litt med maten, blir jeg fort sliten.

Er det nå du angrer på at du ikke gikk på danseskole som barn?

– Det hadde vært ok å ha litt grunnlag. Læringskurvene er mye brattere når man ikke kan noe. Hittil har vi vært gjennom tre danser. På lørdag blir det rumba. Det er en vanskelig dans, med mye hofter og sånn. Men jeg er veldig fornøyd med første dansen, hvor vi blant annet fikk to niere. Standarden er lagt.

Er det likhetstrekk mellom hockey og dans?

– Balanse, koordinasjon og kroppsbeherskelse. Men det kan smelle litt i dans også. Jeg har hatt et par løft som har holdt på å gå galt.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg leste «Jeg er Pilgrim» av Terry Hayes nå i sommer. En tjukk bok og veldig bra skrevet. Den beste jeg har lest. Men vil vel ikke si at den har betydd så mye. Jeg leser mye om sommeren, resten av året blir det mest tidsskrifter og nyheter.

Hva gjør deg lykkelig?

– At familien min har det bra. Og at jeg generelt sett trives i hverdagen.

Hvem var din barndomshelt?

– Det var Henrik Aaby, som var en gammel hockeyspiller. Han var god i hockey, og er en kul type. Og så er han fetteren til faren min.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Det er at jeg er dårlig til å planlegge. og at jeg har en tendens til å ta meg vann over hodet. Jeg klarer ikke å si nei. Lite grann som nå, da jeg sa ja til å være med i «Skal vi danse».

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da gir jeg blanke faen i hva som skjer i morgen, og gjør det som passer meg. Enten det er å ta seg en fest, eller ikke gjøre noe i det hele tatt.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg er villig til å gå i tog mot pedofili og vold mot kvinner.

Er det noe du angrer på?

– Jeg angrer på at jeg aldri dro til utlandet for å spille hockey. Jeg kunne spilt collegehockey i USA, og hadde muligheten i Sverige i 2009 og 2011. Men jeg var for hjemmekjær.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det må bli Sylvi Listhaug for å høre om det er hennes meninger hun kommer med, eller om hun har folk rundt seg som forteller hva hun skal si. Jeg kunne gjerne tenke meg å stille henne til veggs om en del ting.