Politiske tegneserier

Hvem: Øyvind Sagåsen (47)

Hva: Norsk tegneserieskaper og illustratør.

Hvorfor: Aktuell med det internasjonale prosjektet Picture Politics.

– Hva går Picture Politics ut på?

– Det er et initiativ fra Goethe-instituttet i Tyskland, som har som formål å drive kulturutveksling mellom kunstnere og kulturpersoner i forskjellige land. Picture Politics består av serieskapere og tegnere fra en rekke europeiske land som skal ta for seg spredningen av høyrepopulisme i Europa. Vi har fått svært lite føringer, men gjennom et helt år skal vi levere en politisk tegning i måneden.

– Hva har du lært gjennom prosjektet så langt?

– Høyrepopulisme er et stort og komplekst fenomen, men jeg ser jo at det vokser. Jeg tror vi må begynne å takle det på en litt annen måte. Jeg er jo selv ganske godt på venstresiden politisk, men ser at det er deler av liberalismen der man unnlater å ta tak i vanskelige spørsmål. Det er ikke særlig produktivt og jeg tror det fôrer høyrepopulismen på mange måter. Jeg savner de kreftene som melder seg på debatten i forum og i nyhetsmediene, de som ikke tar den trygge veien, men blir med i diskusjonen.

– Er politiske tegninger mer aktuelle nå enn før?

– Det tror jeg. De er mer aktuelle enn noen gang. Politiske tegnere har som oppgave å destillere et emne, ta vekk all fluff og komme til kjernen. Det kan være befriende for mange. I vår tid, med sosiale medier, er dessuten alt bildeorientert. Finner du en politisk tegning som uttrykker noe du føler, kan du lett dele den. Derfor er denne uttrykksformen så relevant akkurat nå.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Oi. Jeg leser jo veldig mye. Det går mest i biografier og historiestoff, men skal jeg velge en tegneserie er nok den beste jeg har lest «Watchman».

– Tror du folk tenker på tegneserier som litteratur?

– Jeg vet ikke. De som leser tegneserier gjør jo det. Men debatten rundt tegneserier er veldig lite utvikla. Du spør ikke om noen liker musikk, for eksempel. Du spør hvilken type musikk de liker. Den nyansen finnes ikke rundt tegneserier.

– Noen tenker kanskje at det er for barn?

– Absolutt. Og det har det kommet en sterk motreaksjon mot. Det er ikke særlig avslappet, dette miljøet.

– Hvem var din barndomshelt?

– John Lennon. Han var liksom så uredd og så menneskelig.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Ganske mye, egentlig. Jeg kommer jo fra Odda. Der er 1.-maitoget større enn det på 17. mai. Privatisering av offentlige tjenester, nedlegging av sykehus og sentralisering kunne jeg demonstrert mot. Jeg hadde også gått i tog mot en del av høyrepopulismens fryktretorikk.