Annonse

På rett Kjøll

Han skriver om språk på ville veier.

Annonse
Navn i nyhetene

 

Hvem: Georg Kjøll (36)

Hva: Doktorgrad i lingvistikk og filosofi.

Hvorfor: Har gitt ut boka «Alle nonner drar – Språk på ville veier».

Forrige gang jeg gjorde denne spalten, fikk jeg så ørene flagret – i form av et anonymt postkort.

– Ok?

Ja, det var ikke hyggelig, for å si det sånn. Men mer interessant, hvorfor flagrer ørene?

– Hmm, si det. Det er jo en metafor for å få kjeft. Kanskje det er så mye trøkk i kjeften at ørene begynner å flagre? Eller at det er en lusing eller kilevink. Men dette blir ren spekulasjon, altså.

Man kan også si at jeg fikk så hatten passet?

– Ja, da har du fått juling sånn at hatten lettere passer på hodet – eller at du har fått hatten tredd ned over deg. Dette er typiske overdrivelser som setter seg i språket, og de har jo en artig edge.

Uansett, nå tenkte jeg det var på høy tid å få ut finger’n og ringe deg. Men, eh, hvor er det jeg skal få den finger’n ut fra, egentlig?

– Det er vel hva enn man driver med av aktivitet da, men gudene vet. Alle disse uttrykkene har jo en spesifikk forhistorie. Det finnes over 20.000 forskjellige utrykk, så jeg har ikke alle i huet. Vi kjenner bare opphavet til noen.

Som for eksempel?

– Å sitte med skjegget i postkassa. Det var visst nok en dansk konge som ventet på å frelse fedrelandet. I mellomtiden vokste og vokste skjegget – helt ned i kjøkkenskuffen. Og så har kjøkkenskuffen blitt til en postkasse med tiden. Dette uttrykket brukes både i Norge, Sverige og Danmark. Men folk roter mye, det gir jo ikke noen mening å ha skjegget i postkassa. Det samme har skjedd med ugler i mosen, som egentlig var ulver i gresset – det var fare på ferde. Men så ble ulvene utryddet fra Jylland, og ulver ble til ugler.

Jeg har i hvert fall tenkt reise kjerringa med dette intervjuet.

– En RBK–spiller sa han skulle hjem og snu kjerringa...

Uff da?

– Ja, han hadde tapt på bortebane. Det ble senere tittelen på en bok, faktisk.

Men hvis jeg faktisk har driti på draget, da?

– Det finnes to teorier. At sjømenn trakk seg ut i forkant av båten for å gå på do, og at avføringen da kunne havne på draget, altså et tau. Dette tauet ble brukt til å heise seilet, noe som da ville være utrolig ekkelt. Den andre stammer fra landbruket. Hvis hesten dreit på draget, og man skulle gå bak hesten i timevis ute på jordet, så ville det være en ganske ubehagelig opplevelse. Noen sier forresten driti på dragen.

Og da er det bare å krype til korset?

– Det uttrykket kommer fra religiøse skrifter. Det er å gi Gud rett, som opprinnelig var en positiv ting, det har forandret litt mening etter hvert som den religiøse betydningen forsvant. Man kan også bite i det sure eplet, eller bite i det sure gresset, som noen sier.

Hvorfor skal man bite i gresset, egentlig?

– Det er fra gresk sagnlitteratur, og handler om at folk ble liggende på slagmarken etter at de var blitt rammet i strid. Og for å døyve smertene så bet de i gresset.

(Her skulle det egentlig komme en haug med faste spørsmål, men plassen er brukt opp). Takk for intervjuet! Håper det går som varmt hvetebrød i tørt gress.

– Hehe, ja, eller som ild i tørt vann... God sommer!

Annonse