Omkledersken i SSB

Du er den første kvinnelige direktøren i Statistisk sentralbyrå (SSB) siden oppstarten i 1876. Skal du flytte fra ditt kjære Bergen til Oslo nå?

– Nei da, jeg skal bare flytte kontoret til Oslo og bli helgependler. Jeg drar mandag morgen og kommer hjem til Bergen seint fredag kveld.

Du går av som direktør i Konkurransetilsynet for å bli direktør for en av de viktigste premissleverandørene i Norge. Hva tror du blir den største overgangen?

– SSB er en betydelig større organisasjon med sine 850 medarbeidere, mange har jobbet der i hele sitt yrkesaktive liv. I Konkurransetilsynet er vi cirka 100 ansatte med et lavt alderssnitt, der de fleste maks har jobbet i ti år. Konkurransetilsynet flyttet jo fra Oslo til Bergen i 2007.

Du var statssekretær i en Høyre-regjering for statsråd (og professor) Victor Norman, din ektemann siden 2006. Er du politisk aktiv ennå?

– Nei, det kan jeg ikke være. Det går ikke. Verken som konkurransedirektør eller SSB-direktør.

Det er dårlig stelt med kvinner i styrer og stell i Norge. Hva tenker du om framtida?

– Kvotering i styrer er bra. Jeg er optimist og tror at det vil endre seg. Bare se på hvor mange jenter som blir utdannet på universitetene.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Greg Mortensens «Three cups of tea» gjorde et uutslettelig inntrykk. Han klatret i K2, jobbet med analfabeter i Nepal, startet et prosjekt for å forebygge ekstrem islam, bygde skoler, utdannet jenter og fikk mennesker ut av fattigdom.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å løse vanskelige problemer, vanskelige konkurransesaker – gjerne som et resultat av masse diskusjoner. Jeg lar meg lett begeistre og blir lykkelig av å jobbe.

Hvem var din barndomshelt?

– Aurora i Anne-Cath. Vestlys bøker. Anne-Cath. Vestly var en moderne forfatter. Auroras pappa skrev doktorgrad i filosofi hjemme i drabantbyen mens han passet barna, Aurora og lillebror Sokrates, og var tett på pianoet. Moren husker jeg ikke hva gjorde, hun jobbet ute og var liksom borte. Som i bøkene om Albert Åberg.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Min manglende evne å sove på langdistansefly. Ingenting er så irriterende som å sitte pip våken på et fly når alle snorker rundt deg, og du vet at du har en tøff morgendag. På korte flyturer sover jeg som en engel.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg har en form for utkledningsparty med gode venner. 50-årsdagen min feiret vi med barneselskap. Du kan jo tenke deg ... Jeg hadde pappkrone med stjerner og glitter på hodet.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Å sikre at vi fortsatt har innvandring til Norge. At vi virkelig trår til og avhjelper flyktningsituasjonen i Europa. Jeg synes det er grusomt med politikere som advarer kommuner mot å bosette mennesker i ekstrem nød. Det er ikke enten eller. Vi må både hjelpe dem der de er og slippe flere inn her. Sammenlignet med Tysklands 800.000 hittil i år, er de få som kommer til Norge helt overkommelig.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Nelson Mandela. Men hvis det var for å komme fortest mulig ut av heisen, ville det nok vært en annen. Jeg har en tendens til klaustrofobi.