Annonse

Med læreren i bandet

Ida Jenshus startet tidlig å skrive musikk.

Annonse
Navn i nyhetene

 

Hvem: Ida Jenshus (30)

Hvorfor: «Trønderamerikana med voksenpondus», skrev DNs Audun Vinger om Jenshus’ nye album «Two Worlds».

Hva får en ungjente fra Trøndelag til å begynne å spille country – du kommer ikke akkurat fra prærien?

– Nei, men jeg er jo fra Steinkjer, da. Jeg vokste opp i en familie der det alltid var mye musikk. For foreldrene mine gikk det mye i 70-tallets storheter – fra Bee Gees og Beach Boys til Joan Baez og Buffy Sainte-Marie. Selv begynte jeg å skrive låter som 10-åring. Siden jeg er født i 1987 gikk det en stund i typiske boy- og girlband. Da jeg ble lei av denne oppkonstruerte popen, oppdaget jeg mer organisk og folk-inspirert musikk. Men det var på ingen måte noe opprør å høre på country, altså. Det første backingbandet jeg hadde besto av ungdomsskolelæreren min og kompisene hans. Jeg ble inspirert av folk som har lekt seg innen flere sjangre, som for eksempel Joni Mitchell og Leonard Cohen. Beatles har fulgt meg hele livet, og den fantastiske sårheten i stemmen til Emmylou Harris har gjort varig inntrykk.

Hender det du kunne ha ønsket deg mer trygghet?

– Både ja og nei. Det er langt fra noe A4-liv, og jeg har ingen plan B. Men det føles ikke som jeg har noe valg. Det blir en livsstil. Bandet, som jeg begynte å reise med som 18-19-åring, er jo blitt familie. Vi mennesker ønsker oss alltid en slags trygghet. Men dette er så spennende og utfordrende at man blir litt avhengig – det er en slags trygghet i det også. Med teamet jeg jobber med, og familien min i Trøndelag, som støtte – føles det ikke så usikkert likevel.

Du vant talentshowet «Lyden av lørdag» på NRK for ti år siden. Har du noe råd til unge håpefulle?

– Hvis du har det i deg – og veit hva du brenner for, så trenger du ikke råd fra meg. Man bør imidlertid være klar over at det kan være beinhardt til tider – og at det kreves mye jobbing. Dette livet er ikke for alle.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg kommer alltid tilbake til Astrid Lindgren. Hvis jeg får barn, vil jeg lese Lindgren for dem.

Hvem var din barndomshelt?

– Mamma var og er fortsatt helten min. Hun er en fantastisk dame. Men det var jo også Spice Girls en stund da.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Spis og drekk, gjerne sammen med venner – og så bli sittende til langt på natt og høre på musikk.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Blant annet mot hvordan vi tar imot flyktninger. Vi bør lære oss mer om inkludering i dette landet. Folk her lever i en boble og har det altfor godt. Det vises jo blant annet i hvordan folk stemmer. Vi må innse at det ikke betyr noe hvor folk kommer fra – at alle er like mye verdt og at vi alle deler samme klode.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Jeg sto en gang i en heis med Bryan Adams, vi sto ikke fast altså – men det var litt kleint. Jeg var rett tilbake på Egge ungdomsskole, med «Please Forgive Me» på anlegget, klamme hender og et håp om at Eirik i 10. skulle be meg opp til dans. Jeg fant ikke på noe å si til Adams. Egentlig har jeg litt angst for heiser, så hvis jeg først sto fast hadde det vært bra å ha med seg noen som kunne fått oss fort ut igjen.

Annonse