Med fokus på mobbing

Hvem: Kjerstin Owren (33)

Hva: Adjunkt og skoleleder.

Aktuell: Startet jobben som nytt mobbeombud i Oslo 1. juni.

Hvorfor trenger vi et mobbeombud i Oslo?

– Vi trenger et mobbeombud for at barn og unge skal ha en uavhengig tredjeperson å henvende seg til som taler deres sak. Jeg kan informere om rettigheter, til elevene, eller til foreldre og foresatte. Ombudet vil bistå og informere, og følge opp at loven blir fulgt.

Du kommer fra jobben som assisterende rektor ved Holmlia skole. Hvordan opplevde du mobbeproblemet der?

– Jeg tror nok ikke Holmlia skiller seg ut på noen måte. Skolen har høy fokus på trivsel, og prøver å leve opp til at ingen føler seg utestengt, og at alle er inkludert. Jeg har følt mobbing på kroppen som skoleleder og lærer, og jeg tar med meg de erfaringene jeg har hatt gjennom samtaler med elever og foresatte inn i min nye jobb. Jeg synes det er lite fokus på mobbeforebyggende arbeid i utdanningen, og ønsker mer av dette i utdanningen.

Du har en uke bak deg i jobben. Hvordan har pågangen vært?

– Jeg har fått mange henvendelser fra skoler, og ønsker om å holde foredrag. Til høsten kommer det endringer i opplæringsloven, som kort går ut på at skolene skal ha en tydeligere aktivitetsplikt.

Du sa at det første du ville gjøre var å lage en informasjonsside på nettet. Hvordan ligger den an?

– Det kommer snart på kommunens hjemmeside og på Facebook.

Har du selv opplevd mobbing eller mobbet selv?

– Nei, jeg har vært kjempeheldig, både på barne- og ungdomsskolen og på videregående. Jeg er opptatt av å være inkluderende. Alle kan ikke være bestevenner med alle, men alle skal ha et ansvar for å inkludere alle.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det må være en av den polske journalisten og forfatteren Ryszard Kapuciski. På norsk heter den «Ibenholt». Han reiste rundt i Afrika i mange tiår fra 50 til 90-tallet, og hans fortellinger om blant annet avkolonisering, etnisk rensing og barnesoldater er utrolig interessante. Han var en viktig stemme i formidlingen om avkoloniseringen av Afrika.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er å bruke mange timer på kjøkkenet en fredag kveld, drikke vin og lage en god vegetarmiddag sammen med samboeren min. Samt leke i parken med treåringen min.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg er inspirert av sterke lederskikkelser som «Aslan», løven i Narnia, og «Bamse», verdens sterkeste bjørn.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg har to dialekter. Jobbdialekten og Sandnesdialekten, som jeg bare bruker ovenfor familie og venner. Ingen har visst at jeg har to dialekter.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da drar jeg på Mathallen og går fra bar til bar, og koser meg med vin og samboeren min.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Mot urettferdighet som rammer de svakeste i samfunnet.

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke fikk med meg Prince live i Norge. Jeg tenkte alltid at «jeg tar det neste gang».

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det måtte blitt Dalai Lama. Han har disse positive energiene som jeg ville likt å ha blitt inspirert av. «Lykke er en menneskerett, og sannheten er vårt fremste våpen». I tider med falske nyheter er dette viktige ord fra ham.