Legger opp på topp

Hvem: Karoline Dyhre Breivang (36)

Hva: Håndballspiller for Larvik HK.

Hvorfor: Legger opp etter denne sesongen.

Du gir deg som håndballspiller etter denne sesongen. Hvorfor?

– Det var en totalvurdering, ut ifra helse, kropp og familiesituasjonen. Jeg har opplevd mye og synes fortsatt håndball er kjempegøy. Jeg kunne gjerne spilt til jeg er 100. Jeg fikk en datter 27. oktober i fjor, og gjorde comeback for Larvik etter fødselen 1. februar. Å gi meg mens jeg fortsatt kan bidra har vært viktig for meg.

Du har 305 landskamper for Norge, flest av alle, og vunnet alt som kan vinnes opptil flere ganger. Hva er høydepunktene, om du skal plukke ut et eller to?

– To OL-gull med Norge og Champions League-gull med Larvik er det største. Å vinne Champions League med de du er sammen med hver eneste dag er noe spesielt. OL er bare hvert fjerde år, og det å ha fått lov til å være en del av det to ganger og vinne to gull er vanvittig stort.

Har det i det hele tatt vært nedturer?

– Skader er alltid nedturer, men er en del av sporten. Noen småting er det. Femteplass i VM i 2013, niendeplass i 2005, og at vi ikke kvalifiserte oss til OL i 2004 var nedturer. Men vi kom skjerpet og styrket ut av det. Jeg har gått glipp av tre mesterskap på grunn av skader i knærne, Men jeg har aldri vært fristet til å legge opp på grunn av det. Jeg trigges av motgang og utfordringer.

Mange spillere velger et opphold i utlandet, men du har holdt deg hjemme. Har det manglet på tilbud?

– Det er første de siste årene det har vært aktuelt med land som Romania, Russland og Ungarn. I min var Danmark det mest eksotiske. Jeg har vært fornøyd med å spille i Larvik. Og når man først har fått smaken på CL, så er det det man trener og spiller for. Og det har jeg fått gjort i LHK. Larvik har vært et sportslig bra klubb for meg, og det har vært det viktigste.

Hva skal du gjøre når håndballkarrieren er over?

– Nå skal jeg først ha barselpermisjon. Så skal jeg bruke den til å søke en vanlig jobb. Jeg kunne tenke meg å holde litt foredrag med det jeg har lært gjennom 20 år som toppidrettsutøver. Det å kunne jobbe med team og kommunikasjon virker også veldig interessant. Jeg håper jeg finner en jobb som jeg kan trives i og som utfordrer meg.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg er veldig glad i Astrid Lindgren. «Brødrene Løvehjerte» er en av mine favoritter. Jeg gleder meg til å begynne å lese de bøkene for min datter.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å sammen med de jeg er glad i. Og en fridag som jeg kan bruke til hva jeg vil. Som spiller både på Larvik og landslaget har jeg ikke hatt de mulighetene. Tror nesten jeg bare har hatt en frihelg på nesten et år.

Hvem var din barndomshelt?

– Det var Heidi Sundal og Ingrid Steen. Jeg møtte dem på Fornebu da de kom hjem fra OL Seoul i 1988 med sølv. Da var jeg åtte år, og ga dem en LP-plate med Sølvguttene pakket i aluminiumsfolie. Mamma jobbet i håndballforbundet, så jeg fikk lov til å være med og ta imot dem.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Vet ikke helt. Jeg er et veldig kontrollmenneske. Og det er nok noen, kanskje de som er litt distré, som synes det er irriterende. Men det er greit med ordensmennesker som passer litt på.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da lager jeg meg god mat sammen med venner. Men det er blitt lite av det de siste 12 årene. Så det å ha god tid, og legge meg når jeg vil uten å måtte tenke på en kamp jeg skal forberede meg til blir en utskeielse.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Lik lønn for likt arbeid. Det er viktig.

Er det noe du angrer på?

– Nei faktisk ikke. Jeg har fått gjort det jeg synes er morsomst av alt. Og jeg føler ikke at det har gått på bekostning av noe annet. Kanskje en hyttetur eller bytur.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg har stått fast i heisen med lagvenninner tidligere (VM i Kina 2009). Det gikk veldig fint. Selv om det var trangt, hadde vi nok å snakke om og tida gikk fort. Og ikke minst ble det en morsom historie av det. Så jeg ville stått fast i heisen igjen med lagvenninnene mine.