Innenriks

Kunsten i Kvam

– At noen synes at verket er stygt, er for så vidt helt greit. Men jeg reagerer på den sterke ordbruken, sier kunstner Joar Nango.

Hvem: Joar Nango (38)

Hva: En av kunstnerne bak det omdiskuterte kunstverket i Kvam.

Aktuell: Verket er fjernet, ifølge kommunen av sikkerhetsmessige grunner. Kunstneren vurderer å anmelde hærverk utsatt mot verket.

Kunstverket ditt ble rett og slett fjernet fra Kvam sentrum. Hvordan har du opplevd dette?

– Det er overraskende at kommunen valgte å fjerne verket. Vi er en arkitektgruppe som jobber innenfor kunst- og arkitekturfeltet, og hadde heller ikke ventet at reaksjonene skulle få en så ufin form – spesielt fra folk som ikke har satt seg inn i hva det handler om. De har for eksempel ikke vært klar over at dette er et uferdig verk.

Hva slags reaksjoner var det?

– Vi ble beskyldt for å trakassere Kvam. Verket ble også omtalt som en hån og en skam for Kvam. At noen synes at verket er stygt, er for så vidt helt greit. Men jeg reagerer på den sterke ordbruken, og at folk har gått fysisk til angrep og gjort hærverk på skulpturen. Det synes vi ikke er akseptabelt. (Stroppene som var med på å sikre bærekonstruksjonen er skåret over, det var hengt opp dametruser med avføring, og det var festet lapper med stygge kommentarer, journ.anm.). Den typen reaksjoner vitner om en frykt for det fremmede, som i og for seg er interessant i seg selv ettersom vi jobber med ytringsfriheten i det offentlige rom.

Kan du beskrive installasjonen?

– Vi har tatt utgangspunkt i et halvferdig byrom hvor kommunen hadde påbegynt en fontene. Ideen var å blåse liv i denne fontenen, og installasjonen som sto der var et fundament for dette. Fundamentet består i hovedsak av tre elementer: En gammel rund møkkaspreder som lokalt har blitt brukt i landbruket siden 60-70-tallet. I tillegg er det satt opp en fem meter lang stokk fra et kirsebærtre som vi har tilvirket i samarbeid med en tysk snekker fra den tyske byen Kassel. Stokken er utformet som en buesperre, som er et kjent samisk bygningselement. Det tredje elementet er en svær stein, som vi har fått donert fra naboen på tomta ved siden av der vi jobba. Den er lagt opp på møkkasprederen for å balansere vekten av stokken. Alt er bundet sammen av kobberbånd som er tilvirket av en kobbersmed, som tilhører folkegruppa rom. Han jobbet med oss i Kvam hele den uka vi var der.

Et kunstverk som foreløpig består av en gammel møkkspreder, en stein og en trestokk har skapt reaksjoner, etter at det ble reist i Kvam sentrum i Gudbrandsdalen.

Kvam 20171020. Et kunstverk som foreløpig består av en gammel møkkspreder, en stein og en trestokk har skapt reaksjoner, etter at det ble reist i Kvam sentrum i Gudbrandsdalen. Verket er del av prosjektet Vegskille som omfatter kunstnerisk utsmykning i fem kommuner i Gudbrandsdalen, der kunsten skal være med på å utvikle tettstedene langs nye E6. Kunstverket i Kvam er utformet av arkitektgruppen Fellesskapsprosjektet å fortette byen (FFB). Foto:

Kontroversielt kunstverk. Paul Kleiven/NTB scanpix

Fortell mer om ideen bak verket.

– Tanken var å jobbe med denne skulpturen over et halvt års tid, og bygge på den ved å bruke materiell fra stedet. Vi har en kunstnerisk metodikk hvor vi bruker mye gjenbruksmateriale. Vi er også opptatt av å slippe folk inn i kunsten og la deres energi bli en del av estetikken. Vi har i utgangspunktet et flott inntrykk av Kvams befolkning, og har samarbeidet godt med lokalbefolkningen der. Derfor er det så skuffende når kommunen demonterer og fjerner verket, på bakgrunn av noen få, synsende kommentarer.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å se at folk med ulik bakgrunn, og fra ulike steder lære å leve sammen med alle sine ulikheter.

Du høres engasjert ut. Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg kommer til å delta i en demonstrasjonen knyttet til kunstprotesten Pile O’Sapmi, som kritiserer statlig tvangsslakting av rein.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Ordføreren i Kvam.

Mer fra Dagsavisen